Med ekspressfart mot Mars

Den vellykkede oppskytningen av Mars Express skjedde fra Bajkonur 2. juni klokken 19.45 norsk tid
4 juni 2003

ESA PR 36-2003. Etter en vellykket oppskytning med en russisk Sojus-Fregat bærerakett fra Bajkonur i Kasakhstan 2. juni klokken 19.45 norsk tid, er Europas første romsonde, Mars Express, på vei mot Den røde planet.

Mars Express er utviklet og bygget i løpet av forholdsvis kort tid, dessuten går ferden ut til Mars noe raskere enn vanlig: ”Europa er på vei til Mars for å foreta den mest detaljerte og komplette utforskning noensinne av planeten. Vi kan være stolte av dette og farten vi gjennomførte prosjektet med”, sa David Southwood, ESA´s vitenskapsdirektør, etter oppskytningen.

Selve Mars Express er bygget for den europeiske romorganisasjonen av 24 selskaper i ESA´s 15 medlemsland pluss USA under ledelse av Astrium i Toulouse.

Sonden skal være fremme ved Mars 25. desember, og går da inn i en langstrakt, polar bane med et laveste punkt i 259 km, et høyeste punkt i 11560 km og en omløpstid på 7,5 timer.

Syv instrumenter

Beagle 2 lander leaving the Mars Express Orbiter
Beagle 2 frakobles Mars Express

Herfra skal planetens overflate og atmosfære studeres med syv instrumenter, blant annet tre spektrometre.

Et høyoppløsnings-stereokamera vil ta fargebilder av hele planetoverflaten med en detaljskarphet på 10 m og av utvalgte områder med en oppløsning på bare 2 m. En slags radar skal, ved hjelp av en 40 m lang antenne, sende lavfrekvente radiosignaler ned mot overflaten. En god del av signalene vil bli reflektert av toppsjiktet, men noe vil trenge ned i overflaten for å bli reflektert av overgangen mellom lag av forskjellig materiale. På denne måten håper forskerne å kunne påvise vann eller is i dybder på opptil flere kilometer. En slik oppdagelse vil være meget viktig, for det er til nå ikke gitt noen entydig forklaring på hvor det er blitt av alt vannet man med rimelig sikkerhet vet preget Mars-overflaten i planetens tidlige historie. Den amerikanske orbitalsonden 2001 Mars Odyssey´s gammastråle-spektrometer har funnet spor etter store mengder vann i form av is, spesielt i områder ved sydpolen, men det gjaldt kun dybder ned til 1 m.

Orbitalsondens beregnede operasjonstid er omkring to år, og det er håp om bruk som reléstasjon for også andre Mars-sonder frem til 2007. I hvert fall skal det være nok drivstoff om bord – 267 l.

Hele Mars Express hadde ved start en masse på 1120 kg, hvorav orbitalsonden uten drivstoff sto for 680 kg. Men sonden har med seg også en britisk landingsseksjon på 68 kg. Denne landingsseksjonen har fått navnet Beagle 2, etter skipet den kjente vitenskapsmannen Charles Darwin brukte da han på en seiling rundt Jorden i 1830-årene utviklet evolusjonsteorien.

Noenlunde myk landing

The Beagle 2 lander
Beagle 2 på Mars-overflaten

Beagle 2 vil bli frakoblet omkring 19. desember, og går tidlig 25. desember inn i Mars-atmosfæren med en hastighet på over 20000 km/h. Et butt bremse-/varmeskjold reduserer hastigheten og beskytter mot høye temperaturer. Ved 1600 km/h trer et fallskjermsystem i funksjon, men til syvende og sist er det tre store gassposer som vil dempe støtet mot overflaten.

Det utpekte landingsområdet ligger i Isidis Planitia ved 10,6 grader nord og 270 grader vest, i et flatt terreng med sedimentære bergarter. Her blir hovedoppgaven å finne ut om det har vært eller er liv.

Instrumentene som skal benyttes omfatter stereokameraer, et mikroskop, to spektrometre, en lyskilde, et redskap som kan slipe og ta boreprøver av stein, en ”muldvarp”, en vindmåler og to innretninger for innsamling av stein- og jordprøver for analyse. Alt dette tilhører PAW (Payload Adjustable Workbench), som er festet til enden av en liten robotarm med rekkevidde 0,8 m.

Sliperedskapet kan fjerne overflatebelegg på stein og skape en jevn og rett observasjonsflate for mikroskopet eller en spektrometrene. ”Muldvarpen”, også kalt PLUTO (Planetary Underground Tool), kan med linestyring bevege seg opptil flere meter over overflaten med en fart på 0,17 m/s, grave seg under steiner eller hente prøver i dybder på bortimot 1,5 m. Stein- og jordprøver innsamlet for analyse kan anbringes i én av tolv små ovner for gradvis oppvarming i nærvær av oksygen. Karbondioksid utviklet ved forskjellige temperaturer kan undersøkes av et massespektrometer som vil angi mengden av karbon 12 og karbon 13, dessuten det interessante forholdet mellom dem. Gassanalyse-utstyret er plassert i selve Beagle 2.

Massen av det som lander noenlunde mykt på Mars er 32 kg, og instrumentlasten tilsammen utgjør ikke mer enn 9 kg.

Norsk medvirkning

Kongsberg Defence and Aerospace har levert drivmekanismene til rotasjon av orbitalsondens solcellepaneler, mens Det Norske Veritas, ved Toulouse-kontoret, har bidratt på kvalitetssikring-siden. Nærmere bestemt til verifisering av pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikehold og sikkerhet, dessuten til assistanse ved integrering og testing.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.