Mens de venter på CryoSat

Mens de venter på CryoSat
20 september 2005

En bestemt del av det norske forskningsmiljøet ser med forventning frem til oppskytningen av ESA´s CryoSat. Ikke så rart, for satellitten skal vie sin oppmerksomhet på studier av sne og is, to viktige ingredienser i nasjonalt og globalt klima.

Oppskytningen planlagt gjennomført 8. oktober vil bli etterfulgt av en seks måneders kalibrerings-/valideringsperiode. I løpet av denne perioden forventes at norsk deltakelse blir fokusert på to områder – havis og kontinental is dekket med sne. I den operative perioden vil forskningsaktiviteten fortsette, men på den tiden skulle også forskjellige brukere være i stand til å anvende data til praktiske formål.

For havis er forskningsinteressen tilstede fordi is er viktig på en rekke forskjellige måter når det gjelder å opprettholde stabiliteten i Jordens klimasystem.

Isen er i stand til å reflektere omkring 80 prosent av mottatt solstråling. Når isen først ligger der, vil den derfor i stor grad kunne opprettholde seg selv. Men om isflaten skulle avta, ville mindre solstråling ble reflektert av Jordens overflate slik at atmosfæren ville absorbere mer varme.

Hvert år gjennomgår havområdene i Arktis og Antarktis årstidsvariasjoner som omfatter smelting av store mengder havis. Ved Nordpolen smelter et areal tilsvarende Europas hver sommer, for så å fryse til igjen i løpet av den etterfølgende vinteren.

Havisens tykkelse spiller en viktig rolle i det polare klimaet, fordi isen isolerer forholdsvis varmt havvann fra den kalde polare atmosfæren. Uten isen ville varmeenergi fra havet overføres til den polare atmosfæren og få temperaturen der til å stige.

Hvis isen som dekker polhavet skulle begynne å smelte, ville vannet absorbere en større del av solenergien, som igjen ville gi tiltagende smelting.

I kalibrerings-/valideringsperioden vil norske forskere gjennom feltmålinger finne ut hvor nøyaktige data fra CryoSat er og hvilke korreksjonsfaktorer som må anvendes i tolkningen. Ved hjelp av helikoptre på Svalbard og havgående forskningsfartøyer vil forskergrupper foreta målinger på isflak for å bestemme den vertikale radardata-nøyaktigheten. Vil SIRAL (SAR Interferometric Radar Altimeter) instrumentet i satellitten være i stand til å vise variasjoner over tid på centimeter-nivå? I hvilken utstrekning vil det være mulig å utrede istetthet-verdier fra tykkelsesdata?

Interessen for kontinental is og isbreer er, fra et norsk ståsted, hovedsaklig knyttet til behovet for en bedre forutsigelse av mengden smeltevann om våren og sommeren. Delvis for å kunne varsle om faren for flom, hovedsaklig for å planlegge vannkraftproduksjonen. Fremdeles blir nesten all elektrisitet i Norge produsert av vannkraft, og fylling/tapping av reservoarer er viktig. Ved feltmålinger i kalibrerings-/valideringsfasen vil forskerne undersøke nøyaktigheten for satellittens snedekke-tykkelsesdata og i hvilken grad snedekkedata kan indikere vanninnhold.

Norge er selv i våre dager en betydelig skipsfartnasjon, og haviskartlegging fortsetter å være viktig for sjøgående trafikk i nordlige farvann. Det samme gjelder for havgående fiskefartøyer. Havis kan dessuten utgjøre en trussel for petroleumsvirksomheten offshore, spesielt hvis leteboring og produksjon forflytter seg nordover til det sårbare Barentshavet.

I så henseende er en radarsatellitt definitivt et bedre redskap enn en satellitt med vanlige kameraer, fordi radaren kan brukes om natten og gjennom et hvilket som helst skydekke.

CryoSat er konstruert for et tre års operativt liv, men nytteverdien vil nok være demonstrert lenge før satellitten når slutten av sin livssyklus.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.