MetOp-A på plass i polar bane
Etter å ha operert med geostasjonære Meteosat-værsatellitter i 28 år, har Europa endelig fått sin første polarbane-værsatellitt: MetOp-A ble skutt opp fra Bajkonur 19. oktober klokken 18.28, og meteorologer, ikke minst i Norge, gleder seg.
Bæreraketten, en Sojus 2/Fregat, var den første av sitt slag i operativt bruk. 69 minutter etter start leverte Fregat-trinnet MetOp-A i en nær sirkelformet, 837 km høy bane som ikke bare går over Jordens polområder, men også er solsynkron. Satellitten krysser altså ekvator og passerer over et gitt punkt på jordoverflaten til samme lokale tid året rundt.
MetOp-A er den første i en serie på tre satellitter utviklet i et samarbeid mellom romorganisasjonen ESA og den europeiske værsatellitt-organisasjonen EUMETSAT. Satellitten vil danne romsegmentet i EPS (Eumetsat Polar System), som skal koordineres med USA´s POES (Polar Operational Environmental Satellite). POES drives av NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration), og mens de amerikanske satellittene krysser ekvator på ettermiddagen, lokal tid, vil Europas MetOp operer i en ”morgenbane”.
Av MetOp-A´s oppskytningsvekt på 4 093 kg er omkring 900 kg instrumenter. Det er 11 stykker av dem – fem nyutviklede og av resten en del amerikanske som alt har vært prøvet i andre satellitter. Instrumentene skal skaffe temperatur- og fuktighetsprofiler, dessuten opplysninger om trykk, vind, skydekke, ozon og andre gasser i atmosfæren. Utstyr om bord vil samle data fra automatiske stasjoner på land eller til havs, fange opp nødsignaler og overvåke mengden av ladede partikler i rommet. Beregnet operasjonstid er fem år.
MetOp-A vil gjennomføre 14 omløp per dag. Alle data skal overføres til Svalsat, KSAT´s bakkestasjon på Svalbard, der samtlige omløp kan ”ses”. Fra Svalbard vil datamengden videresendes til EUMETSAT i Darmstadt for prosessering og fordeling. Noe sanntids-data vil også kunne tas imot av regionale meteorologiske organisasjoner.
MetOp-satellittene bygges av en industrigruppe ledet av EADS Astrium. Prisen på MetOp-A, den første og derfor dyreste satellitten, er oppgitt til omkring 6,5 milliarder kroner. Av dette beløpet har norsk industri fått kontrakter for nærmere 130 millioner kroner.
