Mørk energi, jordliknende planeter og sola

ESAs romforskningsprogram Cosmic Vision fortsetter
4 mars 2010

Tre prosjekter er i siste runde for å bli tatt ut som ESAs to neste mellomstore romsonder, for oppskyting etter 2017. De tre kandidatene skal undersøke universets mystiske mørke energi, jordliknende planeter rundt fjerne stjerner, og spørsmål omkring vår egen sol.

ESAs vitenskapelige programkomite ga i slutten av februar grønt lys til tre romsonder for å gå videre til definisjonsfasen. Den vil avgjøre hvilke to prosjekter som blir ESAs fremtidige mellomstore romsonder.

De tre prosjektene som har gått videre til siste runde heter Euclid, PLAnetary Transits and Oscillations of stars (PLATO) og Solar Orbiter.

Norske forskere på Euclid

Unusual Spiral NGC 4921 in the Coma Galaxy Cluster
Euclid skal kartlegge galakser

Euclid skal undersøke spørsmål som er fundamentale for moderne fysikk og kosmologi, nemlig universets mystiske mørke energi og mørke materie.

Forskerne er nå overbevist om at det er mer av disse typene energi og materie i universet enn vanlig energi og materie. Derfor skal Euclid kartlegge fordelingen av galakser i rommet for å finne den underliggende arkitekturen av mørk energi og mørk materie i universet.

Per Barth Lilje, professor ved Institutt for teorietisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, leder de norske forskerne som er med på Euclid. Han er en del av forskergruppen som ønsker å bruke en nær-infrarød spektrograf til å måle hastigheten som flere millioner galakser har på vei bort fra oss, for å finne ut hva universets viktigste bestanddeler er og hvordan universet har utviklet seg.

De norske forskerne planlegger å bygge programvaren som skal analysere dataene fra Euclid, samt foreta selve dataanalysen. De vil også organisere mulige leveranser av deler til instrumentet fra norsk industri.

Solar Orbiter og Norge

Planet transit in front of a star
PLATO skal lete etter jordliknende planeter

PLATO skal være med på å gi svar på et av de eldste spørsmålene i vitenskapen, nemlig hvor mange stjerner som har planeter. Dette omfatter steinplaneter i den beboelige sonen, såkalte jordliknende planeter. PLATO skal også undersøke fjerne stjerners indre ved å analysere gassene som koker på overflaten.

Solar Orbiter vil bli den romsonden som går aller nærmest sola, med en avstand på bare 62 solradier. Solsonden vil sende bilder og data tilbake fra sola, inkludert polområdene, og den siden av sola som ikke er synlig fra jorda.

Viggo Hansteen, forsker ved Institutt for teorietisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, leder den norske involveringen på instrumentet SPICE (Spectral Imager of the Coronal Environment) ombord på Solar Orbiter. Dette er en UV-spektrograf som skal se på lys dannet i de øvre delene av solas atmosfære.

Mats Carlsson ved samme institutt er leder for de norske forskerne på annet instrument på solsonden, PHI (Polarimetric and Helioseismic Imager). Dette instrumentet skal måle solas magnetfelt ved polene og helioseismologiske bølger som kan fortelle om solas indre.

Vanskelig å velge

SOHO's image of the Sun
Solar Orbiter skal studere sola nærmere

De tre romsondene er de siste som er igjen etter uttak av 52 ulike forslag i 2007. De ble redusert til seks stykker i 2008 og gikk videre til vurdering av romindustrien. Nå som rapportene fra disse undersøkelsene er ferdige, har antallet romsonder blitt redusert igjen.

- Det var veldig vanskelig å velge ut kandidatene, fordi den vitenskapelige begrunnelsen bak alle forslagene er svært sterk, sier Lennart Nordh fra den svenske romorganisasjonen og formann i ESAs vitenskapelige programkomite.

Disse romsondene viderefører Europas mål om å bidra med romforskning i verdensklasse

Men den vanskelige utvelgelsen er ikke over ennå. Alle tre forslagene har utfordringer som må løses i definisjonsfasen de nå går inn i. Spesielt gjelder dette muligheten for å passe inn i det tilgjengelige budsjettet. Den endelige avgjørelsen om hvilke to romsonder som blir virkelighet blir tatt etter at definisjonsfasen er over i 2011.

- Disse romsondene viderefører Europas mål om å bidra med romforskning i verdensklasse, sier David Southwood, ESAs direktør for vitenskapelig og robotisk utforskning (Science and Robotic Exploration). – De viser at ESAs Cosmic Vision-program fortsatt holder klart fokus på å besvare de viktigste spørsmålene innen romforskningen i dag.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.