Nærkontakt av et annet slag?

Asteroids come in many shapes and sizes
Asteroider finnes i mange former og størrelser
4 september 2003

Den foreløbig siste oppdagelsen av en asteroide som beveger seg gjennom solsystemet vårt, setter søkelys på studiene som European Space Agency gjør av disse og andre vandrende himmellegemer.

ESAs ISO-satellitt (Infrared Space Observatory, eller Infrarødt romobservatorium) viste at det kan være så mange som to millioner asteroider med utstrekning på over en kilometer i den regionen av rommet som kalles «asteroidebeltet». Gravitasjonskrefter fra planetene kan nappe dem ut av stilling og gjøre at de trekkes mot Solen, hvilket igjen kan bety at de krysser Jordens bane og kan komme til å kollidere med vår verden.

Typical orbits for inner Solar System asteroids
Typiske baner for asteroider i det indre solsystemet

Planetene i solsystemet ble skapt i en voldsom storm av asteroidelignende legemer som startet for 4600 millioner år siden, og varte i nærmere 500 millioner år. Planetene kunne ikke absorbere alle asteroidene, og etterlatenskaper kretser fremdeles rundt Solen den dag i dag. De fleste av dem er samlet i hovedbeltet av asteroider mellom banene til Mars og Jupiter.

Ironisk nok er det denne prosessen som mange mener har hjulpet tilblivelsen av liv på Jorden ved å tilføre viktige organiske materialer, som nå truer livet på Jorden.

Haughton Crater
Haughton-krateret

Det foreligger overbevisende indikasjoner på at dinosaurenes utslettelse fikk ekstra fart ved at en asteroide traff Jorden ved Yucatán-halvøyen i Mexico-golfen.

Jorden er ikke bare truet av asteroidenedslag, men også av deres iskalde ekvivalenter, kometene. Disse kunne gjøre enorm skade hvis de skulle komme til å kollidere med Jorden. Vanligvis holder de til langt unna, sågar utenfor banen til Pluto, men de kan komme ut av sin ordinære bane under påvirkning av passerende stjerner eller gigantiske gasskyer.

Kometene anses å være de primitive byggeblokkene i solsystemet, og ESAs kometjeger Rosetta kan hjelpe oss å forstå om livet på Jorden ble til med kometer som «såkorn».

Sjansene for at en komet skulle treffe Jorden er likeledes svært liten, men at den foreligger, ble illustrert da kometen Comet Shoemaker-Levy 9 kolliderte med Jupiter i 1994. Hubble-romteleskopet til NASA/ESA, så vel som andre teleskoper rundt om på Jorden, samlet inn spektakulære bilder av denne første observerte kollisjonen mellom to objekter i vårt solsystem.

SOHO spacecraft sees two comets plunge into the Sun
SOHO-solobservatoriet registrerer to kometer på vei inn i Solen

Hundrevis av små kometer observeres hvert år, men de fleste blir dratt mot Solen av dens overveldende tyngdekraft. Disse kometene kalles ”solstreifere” og de brenner fullstendig opp i Solens varme atmosfære.

Solsobservatoriet SOHO fra ESA/NASA har blitt den mest aktive oppdageren av kometer i astronomiens historie. På grunn av sitt LASCO koronagraf-instrument, som opprinnelig ble laget for å observere utbrudd på Solen, kan SOHO overvåke et stort volum av omkringliggende rom, og det er derfor blitt et uunnværlig verktøy for ESA i studier av kometene.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.