Norges miljøvernminister på Toppmøtet om global jordobservasjon

I sitt innlegg tok miljøvernminister Brende utgangspunkt i Norges interesse for rombaserte jordobservasjonssystemer: Landet er tynt befolket med en lang kystlinje og med store territoriale havområder. Økonomien er i stor grad basert på naturressurser, spesielt olje/gass på kontinentalsokkelen og fisk i havet. Miljøet er sårbart.

Jordobservasjonssatellitter har alt demonstrert sin nytteverdi i overvåkningen av havområdene, og Norge har vært pionerer i utviklingen av operative systemer. For eksempel foretar satellitter nå høykvalitet-observasjoner av algeoppblomstring og partikkelforurensning. Landets beliggenhet påfører dessuten et ansvar for overvåkningen av miljøet i Arktis, der satellitter viser konsekvensene av klimaendringer på habitatet for isbjørn og hvalross. Dessuten er observasjoner av isbreer i polarområdene av stor betydning for klimaforskningen.

I dette arbeidet har Norge merket mangelen på langtidsforpliktelser når det gjelder observasjonssystemer, og forskjellige brukermiljøer har derfor vært avhengig av å benytte flere satellitter. Heldigvis gir nasjonale jordobservasjons-retningslinjer mulighet for samarbeid med alle nasjoner og organisasjoner som kan skaffe relevante data.

Norge støtter initiativet om utvikling av bedre globale observasjonssystemer.

Gjennom arktiske installasjoner på Svalbard har Norge kunnet bidra til driften av jordobservasjonssystemer i de store romorganisasjonene som finnes i USA, Canada og Europa. Det er håp om at norsk infrastruktur og kompetanse her fortsatt vil være til nytte.

Norge er forpliktet til det europeiske GMES (Global Monitoring of Environment and Security) initiativet. Og vi vil fortsette å utvikle bruken av rombaserte systemer så vel innen ESA og EUMETSAT som bilateralt med USA, Canada og andre, sa Brende mot slutten av sitt innlegg.