Verdens skipstrafikk sett fra romstasjonen

Norsk instrument er Europas første i rommet

15 juni 2010

NORAIS, et norsk instrument for deteksjon av skipstrafikk, er nå i gang på den internasjonale romstasjonen. Det er Europas første AIS-instrument i rommet.

Det norskutviklete instrumentet NORAIS sitter nå på den internasjonale romstasjonen og sender hjem data av skipstrafikken over hele verden.

- Dette er første gang ESA prøver ut mottak av AIS-signaler fra rommet, og det er Norge som leder an dette arbeidet, sier Bjørn Ottar Elseth, seniorrådgiver for industrikoordinering ved Norsk Romsenter.

- Nå er endelig skipsovervåkingen i gang på romstasjonen, og vi er svært glade over at de første testene ser ut til å være vellykket.

Stor mulighet for norsk industri

De store skipsledene

AIS-systemet brukes til å holde øye med og organisere skipstrafikken og for å forhindre kollisjoner. Å registrere skipstrafikken er også viktig for å ha oversikt over fiskeri- og andre naturressurser til havs, overvåke miljø og forurensing, og kontrollere innvandring og piratvirksomhet.

Alle havgående fartøy over 300 tonn er påbudt å ha AIS-sender (Automatic Identification System) ombord.

For et land som Norge som har syv ganger større havområder enn landareal er det å holde øye med skiptsrafikken kritisk for å kunne ta vare på havområdene.

I Europa er skipstrafikken høy, spesielt rundt den engelske kanalen. Flere europeiske land besitter også store havområder i andre verdensdeler som de ønsker å holde øye med. Europa har ambisiøse planer for et eget operasjonelt AIS-system. Om 4-5 år kan de første satellittene stå klare.

- Med NORAIS og den norske satellitten AISSat-1, som skal skytes opp sommeren 2010, ligger Norge i god posisjon for å kunne levere solid teknologi til det europeiske AIS-systemet, sier Elseth.

Utviklet på rekordtid

NORAIS-instrumentet

Utviklingen av instrumentet har gått på rekordtid. Fra muligheten til at ESAs belgiske astronaut Frank DeWinne kunne montere mottakeren ombord på romstasjonen dukket opp, til instrumentet var klar for bemannet romfart gikk det bare et år.

Det er kort tid for teknologiutvikling. Men på grunn av forsinkelser av oppskyting og en ekstra reparasjon av en kommunikasjonsenhet på romstasjonen, har forskerne måttet vente litt før de kunne slå NORAIS på.

Likevel var den største utfordringen å få godkjent mottakeren til bruk på romstasjonen. Kommunikasjonssystemet måtte endres og det måtte legges til et brukergrensesnitt med av/på-knapp for astronauter.

For alt utstyr som skal til romstasjonen er kravene til sikkerhet svært høye fordi det skal brukes i et helt lukket miljø hvor det også bor mennesker.

- Vi måtte blant annet designe og produsere en annen boks til mottakeren enn tidligere, den kunne ikke ha skarpe kanter, måtte være brannsikker og ikke ha løse deler som kunne sveve ut om boksen gikk i stykker, sier Andreas Nordmo Skauen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Nå som NORAIS er i gang skal forskerne undersøke hvor mye av den globale skipstrafikken som instrumentet fanger opp fra romstasjonens bane, finstille apparatet og få det til å yte maksimalt. Teknologien skal også videreutvikles.

Norsk AIS-satellitt på vei

Norway's AIS satellite AISSat-1

AIS-mottakeren på romstasjonen er en modifikasjon av mottakeren som sitter i den norske nanosatellitten AISSat-1.

AISSat-1 skal etter planen skytes opp sommeren 2010. Den ørlille satellitten skal gå i polar bane og nesten dobbelt så høyt over jorda som det romstasjonen gjør. Forskerne gleder seg til oppskytingen.

- AISSat-1 skal levere en pilottjeneste til operative brukere i store deler av sin levetid, i tillegg er banene de to mottakerne vil gå i svært forskjellig og gir en fantastisk mulighet til å kartlegge skipstrafikk over hele kloden, sier Torkild Eriksen ved FFI, hovedforsker på NORAIS-prosjektet.

NORAIS er levert av Kongsberg Seatex og er klargjort til oppskyting og bruk på romstasjonen av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Dataene fra instrumentet skal analyseres hos FFI. Informasjonen går via det norske kontrollsenteret N-USOC (Norwegian user operations centre) i Trondheim.

Fram til operasjonsfasen har NORAIS vært finansiert av ESAs teknologiprogram GSTP (General Support Technology Program). I operasjonsfasen finansieres analysen ved FFI av PRODEX (PROgramme de Dévelop-pement d'EXpériences scientifiques).

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.