Norsk teknologi i Darwin?

Formålet med Darwin skal være å lete etter Jord-lignende planeter rundt 1 000 av de nærmeste stjernene og analysere eventuelle planetatmosfærer for kjemiske tegn til liv. Oppgaven er meget vanskelig på grunn av det kraftige lyset fra stjernen. Uttrykt på en populær måte kan den nemlig sammenlignes med å skjelne et stearinlys fra et fyrlys over en avstand på omkring 1 000 km: Stjernen skinner bortimot tusen millioner ganger sterkere enn en Jord-lignende planet.

Ved midlere infrarøde bølglengder er observasjonsmuligheten bedre – kontrasten er ”bare” en million til én.

Darwin skal observere i infrarødt med 3-6 satellitter som flyr i en meget nøyaktig formasjon. Dermed kan man benytte interferometri for å ”slukke” lyset fra stjernen slik at planeten eller planetene kommer bedre frem. I tillegg vil det være nødvendig å fjerne mest mulig støy i systemet, og her er det den norske teknologien kommer inn i bildet. ”Det dreier seg om å øke koblingseffekten mellom det infrarøde lyset og optiske fibre ved å rense ut støy,” sier dr. Lars Oddvar Lierstuen, prosjektleder ved Kongsberg Defence & Aerospace´s avdeling på Kjeller ved Oslo. ”Ved økt koblingseffekt vil satellittenes teleskoper kunne gjøres mindre og observasjonstiden reduseres.”

Kongsberg Defence & Aerospace samarbeider med Sintef i Trondheim, Alcatel i Cannes og Onera i Paris innenfor rammen av en 500 000 euros, 18-måneders teknologikontrakt fra ESA. Spesielt tett er samarbeidet mellom Kongsberg Defence & Aerospace og Sintef. Begge selskaper har opparbeidet en solid kompetanse på området.

Det skal bygges en demonstrasjonsutgave av utstyret som første trinn i en utvikling som kan lede til nye og større kontrakter. Teknologien har dessuten et anvendelsespotensiale utenfor romsektoren.

Darwin-satellittene planlegges skutt opp i 2015.