Norsk teknologi til månen med Chandrayaan-1

Chandrayaan-1, Indias første sonde til månen, skytes opp fra rombasen på Sriharikota i Sør-India onsdag 22. oktober 2008.

Den indiske månesonden skal blant annet samle inn data til et høyoppløselig, tredimensjonalt, topografisk kart over månens overflate. Chandrayaan-1 skal også studere hvilke isotoper og mineraler som finnes på og like under bakken.

Spesielt månens polområder er av stor interesse, fordi disse områdene kan inneholde vann i form av is. Derfor skal sonden gå i polar bane over månen.

Forskerne håper også at målingene fra Chandrayaan-1 vil gi mer informasjon om månens, jordas og solsystemets utvikling og historie.

I tillegg er alle aspektene ved månesonden, både utvikling, testing, oppskyting, bakkekontroll, sporing og kommunikasjon, og arkivering av dataene, verdifulle for en ung romnasjon.

Norsk kontrollenhet

Chandrayaan-1 har seks indiske og seks internasjonale instrumenter ombord. ESA har blant annet levert instrumentet Spectrometer Infrared-2 (SIR-2) til månesonden.

SIR-2 skal analysere det nær-infrarøde lyset som månen reflekterer fra sola. Dette lyset kan gi informasjon om den geologiske og kjemiske sammensetningen av månens overflate.

Kontrollenheten som styrer SIR-2 er designet og bygget av ingeniører og forskere ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen. Yngve Skogseide var Masterstudent på prosjektet. Han skrev programvaren til kontrollenheten.

- Det er veldig interessant og litt uvirkelig at teknologien som vi har jobbet med nå skal til månen, sier Skogseide. - Vi er alle veldig spente og håper at alt skal gå bra.

Programvare for månen

Utviklingen av programvare for månen ga helt spesielle utfordringer.

- Når vi skriver programvare for instrumenter som skal opp i rommet, har vi et marginalt system og lite maskinvare å jobbe med, sier Skogseide. - Dermed er ikke så lett å gjøre ting slik det er med programvare for en vanlig datamaskin.

De største utfordringene var likevel knyttet til å jobbe frem en funksjonalitet som alle deltakerne i det internasjonale prosjektet ble fornøyd med.

Besøkte India

I 2007 dro Skogseide til India for å teste kontrollenheten. Testene ble utført ved den indiske romorganisasjonen ISROs kalibreringsfasiliteter i Ahmedabad, og i Bangalore hvor romsonden ble satt sammen.

Bangalore har mye dataindustri. Det er også der mye av Indias romindustri befinner seg. Skogseide opplevde derfor Bangalore som mer moderne og industrialisert enn resten av landet. Likevel var forholdene i India ganske annerledes enn det den norske forskeren er vant til.

- India har jo en kultur som er veldig forskjellig fra vår egen, og de har andre måter å jobbe på, sier Skogseide. - Det virket litt kaotisk, men de indiske forskerne og ingeniørene er dyktige og får jobben gjort.

Et par uker etter oppskytingen skal instrumentene ombord på Chandrayaan-1 slås på. Da vil muligens Skogseide og andre av de norske forskerne på prosjektet være tilstede i India.

Europas planer for månen

- Månen har bare blitt mer og mer aktuell de siste årene, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter. - Mange romnasjoner har månesonder under utvikling eller i bane rundt jordas følgesvenn.

ESAs planer for utforskning av månen blir et av hovedtemaene på ministermøtet i slutten av november 2008.

I påvente av de felleseuropeiske planene, er det gledelig at norske forskere har fått en interessant rolle på et måneprosjekt som Chandrayaan-1, avslutter Wahl.

For mer informasjon:

Kjell Brønstad, førsteamanuensis ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.
Telefon: +47 55 58 27 40 / +47 90 89 57 80

Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.
Telefon: +47 22 51 18 15