Ny magnetstjerne funnet

: Illustrasjon av en magnetar
18 juni 2009

ESAs romteleskoper XMM-Newton og Integral har målt de kjempemessige eksplosjonene til et nytt eksemplar av en svært sjelden type stjerner, nemlig en magnetar.

Magnetarer er de mest magnetiske objektene som vi kjenner i universet. Magnetfeltet til disse ekstremt tette og hurtig spinnende stjernene er 10 milliarder ganger sterkere enn jordas magnetfelt.

Hadde en slik stjerne dukket opp bare halvparten så langt borte fra oss som det månen er, ville den ha fjernet all informasjonen på hvert eneste kredittkort på jorda.

Etter ti år med undersøkelser er det så langt bare oppdaget 15 magnetarer i hele galaksen.

Men nå er en ny magnetstjerne funnet. Den har fått navnet SGR 0501+4516 og ligger rundt 15 000 lysår borte.

SGR 0501+4516 er en såkalt lavenergi gammastrålegjentaker, og utgjør derfor en helt ny klasse av magnetarer.

Gigantutbrudd

Magnetstjernen ble oppdaget da den hadde et gigantisk utbrudd i fjor sommer.

Den sterke røntgenstrålingen nådde jorda 22. august 2008. Da hadde strålingen vært på vei gjennom rommet i tusenvis av år.

Røntgenstrålingen utløste en automatisk alarm ombord på NASAs satellitt Swift. Bare 12 timer senere var ESAs romteleskop XMM-Newton i full gang med å undersøke strålingen.

River opp overflaten

Integrals observasjoner

Et utbrudd på en magnetstjerne oppstår når de ustabile forholdene i stjernens magnetfelt river opp overflaten på stjernen. Da eksploderer det masse ut i rommet. Denne massen kan destabilisere magnetfeltet ytterligere og føre til flere utbrudd. Kun fem dager etter den gigantiske eksplosjonen oppdaget Integral høyenergetiske røntgenstråler fra magnetstjernen. Disse kunne ikke registreres av XMM-Newton. Det var første gang slike kortvarige røntgenstråler har blitt oppdaget etter et utbrudd på en magnetar. Røntgenstrålingen forsvant i løpet av ti dager. Den var mest sannsynligvis dannet på grunn av endringer i magnetfeltet til stjernen. Det er ikke små mengder energi som en magnetar slipper løs når den har et utbrudd. Slike utbrudd kan gi jorda like mye energi som det solstormer kan, selv om de kommer fra langt ute i galaksen.

Ekstreme forhold

Utbruddet varte i mer enn fire måneder. I løpet av denne tiden hadde magnetstjernen hundrevis av mindre eksplosjoner. - Magnetarer gjør det mulig å studere materie under helt ekstreme forhold som det ikke er mulig å få til på jorda, sier Nanda Rea ved Universitetet i Amsterdam. Hun leder forskergruppen som står bak den nye studien. Det er den hittil mest detaljerte undersøkelsen av strålingen fra en magnetar.

Er rester etter stjerner

XMM-Newton, ESAs røntgenteleskop

Forskerne har to hovedteorier på hvordan magnetarer oppstår. Én teori er at de er kjernen som er igjen etter at en sterkt magnetisk stjerne har dødd. Men slike magnetiske stjerner er svært sjeldne. I Melkeveien er det hittil bare observert en håndfull slike stjerner. Den andre teorien foreslår at magnetarer er de supertette restene etter vanlige stjerner. Etter stjernens død begynner den lille kjernen å spinne med enorm hastighet og blir en stjernedynamo. Slik dannes det supersterke magnetfeltet som kjennetegner en magnetar. For øyeblikket holder de fleste astronomene på den første teorien, men de har ennå ikke noen beviser på at den stemmer. - Finner vi en magnetar i gruppe med svært magnetiske stjerner, er det en god indikasjon på at teorien er riktig, sier Rea. Forskergruppen har fått ny tilgang til XMM-Newton for å studere den nyoppdagete magnetstjernen i sommer. Nå vet forskerne hvor de skal lete og håper å kunne studere magnetaren mens den er inne i en rolig periode.

Merknader:

Resultatene ble publisert i den vitenskapelige artikkelen The first outburst of the new magnetar candidate SGR 0501+4516 by N. Rea, G.L. Israel, R. Turolla, P. Esposito, S. Mereghetti, D. Gotz, S. Zane, A. Tiengo, K. Hurley, M. Feroci, M. Still, V. Yershov, C. Winkler, R. Perna, F. Bernardini, P. Ubertini, L. Stella, S. Campana, M. van der Klis, P.M. Woods i nettversjonen av the Monthly Notices of the Royal Astronomical Society.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.