Om bord i en romstasjon

I rommet har ingen ting vekt. Men det betyr ikke at gjenstander er enkle å håndtere. Verktøy og utstyr har nemlig fortsatt masse og dermed treghet. Fordi astronautene ikke veier noe, er det ofte vanskelig å flytte på ting. Det er ikke lett å jobbe med fotfeste, noe som kan føre til uvanlige arbeidsstillinger.

Det gjelder å holde seg i form

Før de første bemannede romferder var forskerne ikke sikre på om mennesker kunne overleve i vektløs tilstand. Det var én av årsakene til at Gagarin bare fikk lov til å fly ett omløp.

Til de største problemene hører tap av ben- og muskelmasse.

- Tap av muskelmasse har de ganske god styring med nå, sier Dag Linnarson.

Han er professor ved Karolinske Institutet, og forsker på hvordan mennesket påvirkes av ekstreme miljøer og vektløshet.

- Det er verre med benmassen, for røntgen er eneste måte å måle den på, og det er ikke mulig å ta røntgenbilder hele tiden. Det arbeides med andre metoder, men her gjenstår en god del.

Etter landing får imidlertid astronautene tilbake noe av det tapte vevet – over omtrent like lang tid.

Svensk treningsskjema

Når det gjelder muskemassen har svensken Per Tesch, også ved Karolinska Institutet, gjort en stor innsats. Takket være nye treningsmetoder klarer astronauter seg nå med styrketrening som varer i minutter hver dag, ikke timer som gikk med tidligere.

Han har dessuten utviklet et nytt apparat for styrketrening som kan hjelpe astronautene enda mer.

Av andre problemer kan nevnes at mengden av røde blodlegemer reduseres og at immunforsvaret blir noe dårligere.

Mange av de fysiologiske problemene minner om aldring. Dermed er det håp om at den forskning som drives på romfarere med tiden også vil være til nytte for eldre.

Viktig å sove i trekk

Dagligdagse gjøremål finnes blant de saker som faller vanskelig på Den internasjonale romstasjonen. De fleste astronauter sover fastspent for ikke å drive med luftstrømmene slik at de støter borti noe. Luftstrømmene skapes av kraftige vifter, og det er viktig å sove akkurat i disse strømmene. Siden det ikke finnes noe 'opp' der den varme utåndingsluften vil gå, legger den seg som en boble rundt astronauten. Dette kan over tid føre til oksygenmangel, karbondioksid-forgiftning eller i beste fall en dundrende hodepine.

- De fleste astronauter sover mindre når de er i rommet, forteller Frank De Winne, en belgisk astronaut som har vært i romstasjonen. Det er vanskeligere å sovne og falle i søvn igjen om man blir vekket.

Forvirrende

Omtrent halvparten av astronautene rammes av romsyke, som ligner bevegelsessyke både i årsak og symptom.

Menneskets balanseorganer har her på bakken nøyaktig kjennskap til kroppens stilling slik at de kan sende signaler til hjernen om forandringer. Men de virker ikke i vektløshet, noe som fører til at hjernen tar imot signaler fulle av motsetninger. Dermed blir astronautene desorientert.

Etter noen dager har hjernen akseptert at forholdene er annerledes, og bruker hovedsaklig synsinntrykk for å orientere seg. Ned er den vei bena peker.

Når astronautene kommer tilbake til Jorden, oppstår ofte kortvarige balanseproblemer. Andre vaner kan også gi problemer etter landingen. Enkelte russere som har vært lenge i rommet har for eksempel satt fra seg kopper og andre ting i luften.

Personlig hygiene

Ingen er særlig begeistret for toalettet, som ikke bruker vann men men en kraftig vifte for å trekke avføringen gjennom en åpning i bunnen. For at viften skal virke, må astronauten sitte godt fastspent i setet.

- Det tar dessuten tid å gjøre klar toalettet, påpeker Frank De Winne. Og det må etterlates pent og ordentlig for neste astronaut.

De 'rom-dusjene' som finnes virker ikke særlig bra, så astronautene bruker våte kluter og romsjampo i stedet. Et varmt bad eller dusj er noe av det astronautene ser mest frem til etter en romferd.

- Det man ellers savner mest er kalde drikker, muligheten av å være for seg selv, god mat og venner, sier Frank De Winne.

Men tilfredsstillelsen av å høre til en sammensveiset gruppe med store, utfordrende oppgaver man har trent iherdig for, oppveier meget.

- Og det at man innimellom kan kikke på den vakre planeten vår gjennom et vindu. Ingen annen utsikt kommer en gang i nærheten, mener Frank De Winne.