Planck ser nye stjerner
Nye bilder fra ESAs romteleskop Planck viser kreftene som danner nye stjerner og den komplekse fysikken som former skyene av støv og gass i galaksen vår.
Selv om nye stjerner dannes bak skyer av støv og gass langt ute i rommet er det likevel mulig å se dem.
Ved hjelp av romteleskopet Plancks 'øyne' som ser mikrobølgestråling, avsløres myriader av glødende strukturer av støv og gass der optiske teleskoper kun ser svart rom.
Planck har nå undersøkt to relativt nære områder av stjernedannelse i galaksen.
Orion- og Persevs-regionen
Området av Melkeveien som kalles for Orion-regionen ligger 1500 lysår borte og har fått navnet sitt etter Orion-tåken, som kan sees med det nakne øye som en svak rosa flekk på nattehimmelen. Dette området er rene barselavdelingen for stjerner.
Det første bildet viser Orion-regionen og det meste av stjernekonstellasjonen Orion. Orion-tåken sees som en lys flekk nederst og i midten av bildet. Den lyse flekken til høyre er Hestehodetåken.
Den enorme røde buen midt på bildet kalles for Barnards Løkke og antas å være eksplosjonsfronten av en stjerne som gikk i luften for 2 millioner år siden. Løkken er rundt 300 lysår i diameter.
Det andre området som Planck har tatt bilder av er Persevs-regionen. Her er ikke stjernedannelsen like sterk som i Orion-regionen, men det er likevel masse på gang.
Tre fysiske prosesser
Bildene viser tre fremtredende fysiske prosesser som finner sted i det interstellare støvet og gassen. Planck kan vise oss hver prosess for seg.
På de laveste frekvensene ser Planck stråling fra elektroner med høy fart som interagerer med galaksens magnetfelt. Også støvpartikler som spinner raskt synes på disse bølgelengdene.
På mellomkorte mikrobølgelengder på et par millimeter er strålingen fra gass som varmes opp av nyfødte og hete stjerner synlig.
På høye frekvenser ser Planck den lille varmen som kommer fra ekstremt kaldt støv. Dette kan avsløre de kaldeste kjernene i støvskyer, de delene som holder på å falle sammen til nye stjerner. Etter fødselen blåser de nyfødte stjernene resten av støvskyen bort.
En balanse av støv
Balansen mellom støvskyer som kan falle sammen til nye stjerner og støv som forsvinner når nyfødte stjerner blåser støvet rundt seg bort, regulerer antallet stjerner som fødes i galaksen.
Planck vil øke vår forståelse av denne balansen enormt, fordi vi for første gang får data om flere ulike strålingsmekanismer på en og samme tid.
Norske forskere ser på bakgrunnsstråling
Plancks hovedoppgave er å scanne hele himmelen for mikrobølgestråling for å kartlegge de eldgamle restene som er igjen etter the Big Bang. Dette vil gi informasjon om den aller første tiden i universet og de strukturer og prosesser som fantes da.
"Disse nydelige bildene viser hvor utrolig detaljert informasjon vi får med Planck", sier professor Per Barth Lilje ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Han er den norske prosjektlederen for romteleskopet.
Norske forskere er med på å motta og analysere dataene om bakgrunnsstråling fra Planck. Men for å kunne se bakgrunnsstrålingen må forgrunnsstrålingen som på de nye bildene først fjernes.
"De nye bildene er så gode at det blir lettere for oss å subtrahere bort forgrunnsstrålingen for å kunne se bakgrunnsstrålingen", sier Lilje.
For more information
Jan Tauber, Planck Project Scientist
European Space Agency
Email: Jan.Tauber @ esa.int
Looking inside Planck 
Gi din vurdering
Antall ganger sett
Del
- Currently 0 out of 5 Stars.
- 1
- 2
- 3
- 4
- 5
Vurdering: 0/5 (0 avgitte stemmer)Takk for at du vurderte!
Du har allerede vurdert denne siden, du kan bare vurdere den en gang!
Vurderingen din er endret, takk for at du vurderte!