Planer om bruk av satellitter for å beskytte leveområdene til gorillaen er endelig vedtatt

Mennesker har vist seg å være dårlige naboer for de utsatte fjellgorillaene, og bestanden ligger nå på noen få hundre individer. Gorillaene lever i de øvre regnskogene i Rwanda, Uganda og Den demokratiske republikken Kongo, konsentrert i et par nasjonalparker som strekker seg over de tre landene. Men avskoging og krypjakt betyr at både leveområdene og gorillaenes overlevelse er truet.

UNESCO (The United Nations Educational, Scientific and Cultural Organisation) har godkjent disse parkene som verdensarvsteder. Men til tross for at de er beskyttet, har år med politisk urolighet i regionen og økt antall flyktninger ført til problemer for disse områdene ved at skog og land blir ryddet for jordbruksformål og brensel.

Et fellesprosjekt mellom ESA og UNESCO som kalles BeGO (Build Environment for Gorilla), ble startet i april i fjor. Målet var å skaffe til veie satellittbilder og andre satellittprodukter for disse ville og ofte utilgjengelige leveområdene til verneorganisasjoner og lokale myndigheter som arbeider for å beskytte dem.

Det ble holdt et tredagers BeGO-seminar ved UNESCO’s hovedkvarter i Paris i forrige uke.

Blant de oppmøtte var gorillaeksperter fra verneorganisasjonene ”the International Gorilla Conservation Programme”, ”the Wildlife Conservation Society”, ”the Dian Fossey Gorilla Fund International” og ”Institut Congolais de Conservation de la Nature”.

Også tilstede var representanter fra ”United Nations Great Ape Survival Project” (GRASP) og myndigheter fra Virunga nasjonalpark, som ligger på grensen mellom Rwanda og Uganda.

De møtte representanter fra ESA og UNESCO, men også tekniske eksperter fra Synoptics, det hollandske selskapet som får som oppgave å levere data for BeGO.

Samtalene dekket flere operasjonelle aspekter av prosjektet, for eksempel kartlegging av brukernes behov. Dette omfatter fastsettelse av typen geometrisk projeksjon som alle satellittbaserte produkter må innstilles etter, samt organisering av en kampanje for innsamling av terrengdata.

"Det vil bli svært nyttig for de som arbeider på dette området, at vi alle kommer til å bruke samme type pålitelige diagrammer, som refererer til geografiske parametere" uttalte Professor H. Dieter Steklis fra Rutgers University, som er vitenskapelig direktør for Dian Fossey Gorilla Fund International. "Det vil gjøre alt samarbeid og den kompliserte analysen av data fra forskjellige kilder mye mer praktisk."

En slik standardisering gjør det mulig å registrere alle resultater i et standard GIS-program (geo-informasjonssystem), slik at forskjellige datasett kan legges inn samtidig. Dette gjør det for eksempel mulig å legge flere kart over hverandre for å lære mer om et gitt område.

Dian Fossey Fund bruker allerede GIS til å beskrive gorillaenes bevegelser, leveområder og miljøfaktorer ved å legge inn GPS-koordinater samlet inn av skogspatruljer, om gorillaenes oppholdssteder og tilfeller av krypjakt. Men GIS-systemet er fremdeles basert på gamle kart som går så langt tilbake som 1936. BeGO kommer til å utvikle nye kart med en skala fra 1 til 50000 for å få et mer nøyaktig grunnlag for bruk av GIS.

"Det er lagt stor vekt på betydningen av mer nøyaktige kart for å hjelpe vernetiltakene," forklarte Mario Hernandez fra UNESCO. "Ved å bruke GPS-teknologi, kan lokale brukere samle koordinater for stedene hvor gorillaene samles. For øyeblikket kan de ikke plassere disse stedene nøyaktig på et kart fordi kartene ikke er riktige.”

"Det er til og med usikkerhet om de presise grensene til parkene og de forskjellige landene. Fastboende som bor innenfor et parkområde hevder at de faktisk bor utenfor parken. Mer nøyaktige kart vil være til stor hjelp for myndighetene for å avgjøre aktuelle uenigheter med lokalsamfunn når det gjelder disse grensene."

Det ble også bestemt hva slags vegetasjonsklasser som skal utledes fra et tiårig satellittarkiv, slik at det blir lettere å forstå hvordan leveområdene er blitt påvirket i løpet av det siste tiåret, og hva slags konsekvenser dette har fått for gorillaene selv.

"Vi ved Dian Fossey Fund er svært interesserte i å opprette en detaljert inndeling av vegetasjonen over hele området," sa Steklis. "Dette kan hjelpe oss å besvare gjenstående spørsmål om hvordan gorillaene beveger seg i og bruker miljøet sitt, hva leveområdenes maksimale bestandskapasitet er og hvordan de forandres over tid. Denne informasjonen er selvfølgelig også nyttig for lokale myndigheter som har ansvaret for å passe på gorillaene."

Behovet for å utvikle en DEM (Digital Elevation Model) med bedre oppløsning ut fra satellittbilder ble også understreket. I Virunga Nasjonalpark i Den demokratiske republikken Kongo for eksempel, varierer terrenget fra havflatenivå til høyder på rundt 5000 meter. Fram til i dag har de samme kartene fra 1930-tallet vært grunnlaget for eksisterende DEM’er. Noen få utvalgte områder er også dekket av data samlet inn ved hjelp av radar fra romfergen i midten av 1990-årene.

I år har ESA og UNESCO skrevet under på et bredere initiativ for bruk av romteknologi for å støtte Verdensarvkonvensjonen. Andre romselskaper har sluttet seg til dette initiativet: for eksempel planlegger det belgiske Federal Science Policy Office å bruke romteknologi til å kartlegge alle verdensarvsteder i Den demokratiske republikken Kongo. På seminaret ble det annonsert at data og ekspertise kommer til å bli delt fullstendig mellom dette prosjektet og BeGO.

En annen nyhet som ble offentliggjort under seminaret, er at resultater fra den siste tellingen av fjellgorillaer snart vil være tilgjengelig. Den forrige tellingen antydet at gorillabestanden har vist en svak stigning i det siste tiåret, fra 620 til omtrent 677, noe som tyder på at vernetiltakene har gitt resultater.

Takket være dette seminaret, vil de første BeGO-produktene leveres til brukerne fra begynnelsen av neste år.