Portrett av en asteroide

Asteroiden Lutetia
12 juli 2010

Lørdag fotograferte ESAs kometjeger Rosetta asteroiden Lutetia dypt ute i rommet. Møtet kan gi viktige spor i mysteriet om hvordan solsystemet og jorda ble til.

Klokken 18.10 norsk tid lørdag 10. juni 2010 var alt klart for nærkontakt med asteroiden Lutetia, 454 millioner kilometer ute i rommet.

På en minste avstand av cirka 3200 kilometer tok Rosetta mer enn 400 bilder for å studere asteroidens utseende, overflate, tetthet og andre egenskaper.

Bildene viser at Lutetia har mange kratere, arr og skraper på overflaten. Forskerne mener den er en gammel asteroide fra solsystemets barndom.

I et av kraterne er noe som ser ut som store steiner synlig. Kanskje har den 100 kilometer store asteroiden tyngdekraft. Forskerne vil analysere bildene nøye i tiden fremover.

Alt klaffet

Asteroid Lutetia
Nærbilder fra overflaten

En fotoshoot med en asteroide er mildt sagt ekstremt krevende. Alt fra baneberegninger, instrumenter og bakkekontroll må klaffe.

Når fotografen suser forbi modellen sin i en fart på ufattelige 54 000 kilometer i timen er det ikke rom for feil.

Før nærkontakten måtte Rosetta snu seg bort fra jorda for å kunne ta best mulig bilder. Da kunne kometjegeren ikke lenger sende signaler hjem.

Så passerte romsonden Lutetia. Forskere og ingeniører fra hele Europa ventet spent på at signalet fra Rosetta skulle komme tilbake etter nærflygningen.

Flere av dem har arbeidet med kometjegeren i over tjue år og regner det som sitt livs vitenskapelige verk.

Da de første signalene fra Rosetta tikket inn til kontrollsenteret i Darmstadt i Tyskland var gleden stor.

Hvordan solsystemet og jorda ble til

Asteroid Lutetia
Store steiner synlige i et krater

Rosettas oppgave er å studere asteroider og kometer. Disse himmellegemene kan gi viktige spor i mysteriet om hvordan solsystemet og jorda ble til.

Sammensetningen til asteroider og kometer tyder på at de ble dannet på samme tid som jorda og de andre planetene i solsystemet.

Noen kometer og asteroider inneholder til og med organiske molekyler. Kanskje kan langfarerne gi informasjon om hvordan livet på jorda oppstod.

- Lutetia er enten en asteroide av typen c, for karbonholdig, eller m, for metallholdig, sa Rita Schulz, ESAs prosjektforsker for Rosetta.

Er Lutetia karbonholdig stammer den fra solsystemets aller tidligste tider og vil kunne si mye om denne perioden.

- Viser Lutetia seg å være en metallholdig asteroide, kan den stamme fra kjernen til en større asteroide som ble knust, og vil avsløre mye om hvordan asteroider blir til, sa Schultz.

Livsfare: asteroider!

Asteroid Lutetia
Lutetia og Saturn

Lutetia er cirka 130 kilometer i diameter og den største asteroiden som har fått besøk av en romsonde fra jorda.

En kollisjon med en asteroide på den størrelsen ville vært katastrofal for hele planeten.

Dermed kan kunnskapen om asteroider og kometer som Rosetta vil gi bli livsviktig i arbeidet med å spore og varsle om himmellegemer som kan bli en fare for jorda.

- I tillegg gir utviklingen av romfartøy som Rosetta opphav til så mye og nyttig teknologi at de er ekstremt verdifulle også for oss på jorda, understreket David Southwood, ESAs direktør for ubemannet utforsking av rommet.

Norske bedrifter med på Rosetta

Asteroid Lutetia
Flere bilder av Lutetia

Flere norske bedrifter er involvert i Rosetta.

De 14 meter lange solpanelene er verdens mest effektive og må være riktig orientert i forhold til sola. Kongsberg Defence & Aerospace har levert motorer som sørger for det.

Det Norske Veritas har hatt sentral rolle når det gjelder pålitelighet, tilgjengelighet og sikkerhet av datakommunikasjon og banekontroll av sonden.

Prototech i Bergen har levert 95 moduler til en modell i full størrelse med de samme egenskapene som versjonen i rommet. Modellen ble utsatt for de samme ekstreme påkjenningene som den virkelige romsonden.

Rosettas hovedmål er kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko. Men det møtet skjer ikke før i mai 2014. Du kan lese mer om dette og Rosetta i menyen til høyre.

Animasjon av møtet
Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.