Proba-2 ser stjerner og består sin første helsesjekk

Proba-2
16 november 2009

ESAs satellitt Proba-2 er inne i sin andre uke i bane rundt jorda. Fartøyplattformen har vist seg å være i førsteklasses stand. Nå er alt er klart for å sette i gang de mange nye teknologiske modulene som er ombord i minisatellitten. Den er en av de minste satellittene ESA noen gang har skutt opp.

Da ESAs fullskala SMOS-ferd (Soil Moisture and Ocean Salinity) ble skutt opp av en Rockot-oppskytingsrakett den 2. november, hadde den med seg en mindre passasjer. På ryggen av SMOS satt Proba-2, med et volum på mindre enn én kubikkmeter og bare en femtedel av massen til SMOS.

Likevel er Proba-2 like avansert som en vanlig satellitt. Det er den andre i satellittserien Proba (Project for Onboard Autonomy), som gir rimelige testmuligheter for den europeiske industrien. Satellitten har med seg 17 separate teknologiske eksperimenter og fire vitenskapelige instrumenter. Alle krever nøye prosedyrer for igangsetting, men først må stabiliteten til fartøyet som frakter dem sikres.

- Som et første trinn har vi fullført testingen av plattformens sikre modus, inkludert alle plattformkritiske enheter, forklarer Karsten Strauch, prosjektleder for Proba-2. - Dette inkluderer alle kontrollsystemer for høyde og bane (AOCS), inkludert Star Tracker-enheten.

Proba-2s karriere i verdensrommet startet omlag fire timer og femti minutter etter oppskyting, da den skilte lag fra det tredje trinnet av oppskytingsraketten. Separasjonen førte til at Proba-2 begynte å rotere, noe som ofte skjer, men den lille satellitten reduserte spinningen automatisk ved hjelp av et innebygd magnetometer som rettet fartøyet inn etter jordas magnetfelt.

Denne modusen vil også fungere som sikker modus og kobles inn dersom det oppstår alvorlig systemfeil. Denne funksjonen plasserte også Proba-2 i omtrent riktig forhold til sola. Satellittens solcellepanelersatt i drift fem minutter etter separasjonen.

Image from Proba-2's star tracker
Image from Proba-2's startracker

På tirsdag ble en GPS-mottaker ombord slått på, og dagen etter ble den primære Star Tracker-modulen aktivert. På samme måte som sjømenn tidligere brukte stjernebilder til å navigere med, fikserer en Star Tracker-modul (stjerneovervåker) automatisk satellittens posisjon og retning i forhold til stjernene den observerer.

Stjernekompasset (Micro Advanced Stellar Compass) på Proba-2 har halve massen i forhold til Star Tracker-modulen på Proba-1, bedre beskyttelse mot stråling. Den er også fullstendig autonom, og kan fastslå posisjonen uten hjelp fra mennesker. Testbilder har vist en fantastisk utsikt over jordas atmosfæriske rand, og enda viktigere, stjernene som skinner rundt den.

Siden Proba-2 er konstruert for å fungere så uavhengig som mulig, ble også data overført automatisk mellom satellitten og Redu, i tillegg til ESAs bakkestasjon på Svalbard, samt påslag av AOCS-moduler, i løpet av den første uka.

I den andre driftsuka ble solobservasjonsmodus slått på. Dette er satellittens hovedmodus, og krever en kompleks stabilisering over tre akser.

Satellittens vitenskapelige instrumenter for solobservasjon vil bli slått på i løpet av denne helgen for å kontrollere funksjonen av SWAP (Sun Watcher using APS detectors and image Processing), som skal observere solas korona. Den holder en temperatur på cirka en million grader og strekker seg langt ut i verdensrommet. LYRA (Lyman Alpha Radiometer) skal utføre kontinuerlige målinger av solas UV-stråling.

- I tillegg til å teste og vurdere innrettingen av instrumentene mot sola, begynner vi nå å utføre de første funksjonstestene av de tekniske og vitenskapelige modulene og demoenhetene, avslutter Strauch. - Mer omfattende igangkjøringstester vil bli utført i løpet av prosjektets andre måned.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.