Rekordlite ozon over den nordlige halvkule
ESAs store jordobservasjonssatellitt Envisat viser at mengden ozon over Arktis og den nordlige halvkule i mars 2011 var rekordlavt.
Den rekordlave mengden ozon i atmosfæren over Arktis og den nordlige halvkule skyldes at uvanlig sterke polarvinder, kalt polarvirvelen (polar vortex), forhindret at atmosfæren i Arktis blandet seg med luft fra lavere breddegrader.
Det førte til svært lave temperaturer og skapte atmosfæriske forhold som minner om vinteren på den sørlige halvkule og i Antarktis.
Da det sterke mars-sollyset traff de kalde luftmassene over Arktis ble klor og brom fra klorfluorkarboner i atmosfæren frigitt. Dette er gasser som bryter ned ozon til individuelle oksygenatomer, hovedsakelig i den lavere stratosfæren, rundt 20 kilometer oppe.
Kald arktisk vinter i 2011
Ozonlaget ligger på rundt 25 kilometers høyde i atmosfæren. Det beskytter livet på jorda fra de skadelige ultrafiolette strålene fra sola. Denne strålingen er spesielt skadelig for det viktige planktonet i havet og gir økt risiko for hudkreft og øyesykdom hos mennesker.
Temperaturen i stratosfæren i Arktis varierer mye fra vinter til vinter. I 2010 var temperaturen og mengden ozon over Arktis høy. Forrige gang uvanlig lave temperaturer i stratosfæren ble registrert over Nordpolen var i 1997.
Forskerne undersøker nå hvorfor den arktiske vinteren i 2011 og i 1997 var så kald, og om det har en sammenheng med de globale klimaendringene.
Klimaendringene gir mer eller mindre ozon?
- På grunn av klimaendringene forventer vi at temperaturen i snitt i stratosfæren vil synke, noe som igjen betyr høyere nedbryting av ozon, sier Mark Weber ved Universitetet i Bremen.
Annen forskning tyder på at klimaendringene vil føre til høyere sirkulasjonen i stratosfæren over den nordlige halvkule. Dermed vil mer ozon bli ført fra tropene til høyere breddegrader og redusere tapet av ozon over Arktis.
For å kunne svare på dette trenger forskerne mer kunnskap om hvordan ozonet i atmosfæren kan overvåkes og modelleres matematisk.
Trenger lange tidsserier av satellittdata
Det kan kun gjøres ved hjelp av lange tidsserier med data fra satellitt. ESAs Klimaendringsinitiativ støtter denne forskningen.
Målinger fra Sciamachy-, MIPAS- og GOMOS-instrumentet ombord i Envisat gir forskerne unike data om ozonlaget. Denne informasjonen vil gjøre det mulig å skille mellom kjemiske og dynamiske forandringer, og undersøke hvordan klimaendringene påvirker stratosfæren.
- Det er derfor helt essensielt at vi fortsetter å gjøre disse målingene så lenge som mulig, sier Weber.
Klorfluorkarboner ble forbudt under Montreal-protokollen i 1989 . Klorfluorkarbonene har minsket i mengde, men de har ikke forsvunnet fra atmosfæren. Derfor vil nedbrytingen av ozon fortsette under kalde vintre i Arktis også i fremtiden. Du kan lese mer om ozonlaget og overvåkingen av dette i menyen til høyre.
Gi din vurdering
Antall ganger sett
Del
- Currently 0 out of 5 Stars.
- 1
- 2
- 3
- 4
- 5
Vurdering: 0/5 (0 avgitte stemmer)Takk for at du vurderte!
Du har allerede vurdert denne siden, du kan bare vurdere den en gang!
Vurderingen din er endret, takk for at du vurderte!