SMART-1 er en bro til den fremtidige utforskningen av månen

SMART-1 mission at the Moon
9 mars 2007

ESAs SMART-1 måneferd er blitt en bro til den fremtidige vitenskapen om og utforskingen av månen.

“SMART-1-data hjelper oss med å velge fremtidige landingssteder for ubemannede og mulige bemannede ferder, og instrumentene den hadde blir oppgradert og flyr igjen i den neste generasjonen av månesonder,” forteller Bernard Foing, ESA SMART-1 prosjektforsker. ”Selv dens spektakulære kollisjonsfinale hjelper NASA med å planlegge deres egen månekollisjon.”

Location of SMART-1 impact
Location of SMART-1 impact

SMART-1s ferd varte fra starten 27. september 2003 til det kontrollerte nedslaget på månen 3. september 2006. I løpet av denne perioden skapte sondens kreative holdning til teknologi og vitenskap nye løsninger på gamle problemer, og disse videreføres nå til den neste generasjonen av måneferder, helt i tråd med anbefalingene fra ILEWG (International Lunar Exploration Working Group, Den internasjonale arbeidsgruppen for utforskning av månen).

Miniatyrkameraet, AMIE veide kun 2 kilo, men bildene det sendte tilbake blir brukt til å velge mulige landingssteder for fremtidige ferder. Valget av landingssteder avhenger av slike kriterier som den vitenskapelige betydningen av området, hvor lett det er å lande og være i virksomhet der, og, hvis det skal bli en base for mennesker, tilgjengeligheten av måneressurser. SMART-1 har tatt bilder av Apollo og Luna-landingsstedene og mulige landingssteder for mennesker i månens polområder.

For å følge opp de teknologiske gjennombruddene til SMART-1, leverer ESA tre instrumenter til den indiske månesonden Chandrayaan-1. To er direkte etterfølgere etter SMART-1: Det infrarøde spektrometeret SIR2 og røntgenspektrometeret, C1XS. Det tredje (SARA) er en forløper for et instrument som vil fly på ESAs Bepi-Colombo til Merkur.

ESAs og europeiske forskere samarbeider også med japanske, som for tiden bygger den store månesonden Selene. Denne sonden skal skytes opp i år med to mindre satellitter og 300 kilo sofistikerte instrumenter.

Under SMART 1s ferd leverte ESA til kineserne detaljer om månesondens posisjon og sendefrekvenser, slik at kineserne kunne teste sine sporingsstasjoner og bakkeoperasjoner. Dette var en del av deres klargjøring av Chang’E 1, en orbitalsonde som skal skytes opp i oktober 2007.

SMART-1-eksperter samarbeider med NASA under forberedelsene til orbitalsonden LRO (Lunar Reconnaissance Orbiter), som skal gi nye bilder, radarmålinger og annen viktig informasjon for den fremtidige utforskningen av månen. LRO skal etter planen skytes opp i slutten av 2008. ESA deler erfaringene fra SMART-1’s kollisjonsferd for å hjelpe til med utviklingen av LCROSS (Lunar Crater Observation and Sensing Satellite, Satellitt for observasjon og fjernmåling av kratre), som skal skytes opp sammen med LRO. LCROSS gjetersonden vil observere den fraskilte øvre delen av sin bærerakett når den slår ned i et månekrater, noe som forhåpentligvis vil få vanndamp til å slippe ut og således bevise at det finnes is i månens overflate.

”Etter å ha fløyet SMART-1, har vi nå etablert samarbeid med andre land som vil hjelpe oss inn i den fremtidige utforskningen av månen,” uttaler Foing Bernard Foing forklarte SMART-1s budskap for symposiet: ”Hvorfor månen?” på Det internasjonale romuniversitetet i Strasbourg, Frankrike den 22. februar 2007.

For mer informasjon, kontakt

Bernard Foing, ESA SMART-1 prosjektforsker
Bernard.Foing @ esa.int

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.