De store havstrømmene

Slik ser SMOS ut på bakken

Nansensenteret i Bergen er en av de mange forskningsinstitusjonene som skal arbeide med dataene fra SMOS.

- Havet har et bevegelsesmønster som er det er viktig å forstå, hvor de store havstrømmene går og hvordan de fordeler varme og saltholdighet, sier Johnny Johannessen, forskningsdirektør ved Nansensenteret. Han er også formann i ESAs rådgivende komité for geovitenskap.

For å kunne studere dette, vil forskerne gjerne vite både temperaturfordelingen og saltinnholdet på havoverflaten. Inntil nå har det vært vanskelig å måle saltholdigheten ved hjelp av satellitt.

- Med saltholdighetsmålingene fra SMOS får vi en sterkere mulighet til å avgrense og beregne strømsystemene på jorda, sier Johannessen. - Vi forventer å kunne få et tydeligere bilde av dem, spesielt de strømsystemene som er sterkt knyttet til smelteprosesser av is på hav og land, samt store ferskvannsavrenninger.

Slik smeltevann- og elveavrenning gir et sterkt bidrag til ferskvannslaget på havoverflaten. Det gjelder for eksempel Amazonas-elven.

Det er i dag til dels uklart hvor langt ut i det ekvatoriale Atlanterhav elven har et ferskvannssignal. Det vil forskerne kunne se ved hjelp av SMOS.

Norges økonomiske soner

- I våre nordområder vil vi bedre kunne fange opp signal forbundet med smelting av Grønnlandsisen og havisen i Arktis, siden begge bidrar til forferskning av overflatelaget i havet, sier Johannessen.

Tilstanden til de økonomiske sonene i Norskehavet, Barentshavet og Polhavet som Norge benytter seg av er helt bestemt av hvordan de store strømmene virker.

Vi har både isfrie soner og rike fiskerier i disse områdene. Dette skyldes varmt og salt vann fra golfstrømmen og den nordatlantiske strøm.

- SMOS kan gi oss viktig ny forståelse for klimasystemet på våre breddegrader og i Arktis, og hvordan havstrømmene samspiller med og påvirke disse, sier Johannessen.

Målingene korrigeres

Gruppen som ga SMOS klarsignal til å begynne reisen mot rommet

Forskerne ved Nansensenteret har vært med på å vurdere nytten og viktigheten av SMOS.

Etter oppskytingen i september skal de teste instrumentene grundig og blant annet korrigere for effekter av vind og bølger i målingene.

- Vi har et stort og velutviklet system for havmodeller, sier Johannessen. - Etter oppskytingen vil vi sammenlikne havmodellene og målinger gjort ved bestemte nøkkelpunkter i havet med det som gjøres av satellitten.

Først når denne kalibreringen og testingen er gjort, kan SMOS ta fatt på arbeidet for alvor.