SMOS – snart klar for jobb

Kunnskap om saltholdigheten i havet er viktig blant annet for å kunne måle de store havstrømmene og sirkulasjonssystemene på jorda, samt smelteprosessene i polområdene. Disse systemene er en del av vannets globale syklus. En annen viktig faktor i vannkretsløpet er fuktigheten i jordsmonnet på land, og fordampingen av dette på global skala.

I tillegg til å være viktig for kunnskapen om jordas store kretsløp, klima og miljø, vil bedre informasjon om vannets syklus føre til mer nøyaktige værmeldinger, bedre overvåking av jordas fotosyntese og plantevekst, bedre estimering av karbonsyklusen, mer nøyaktige klimamodeller og lettere styring av vannressurser og jordbruk.

Men denne kunnskapen krever nøyaktige målinger over enorme hav- og landområder, ofte med vanskelige vær- og vindforhold. Derfor gjøres disse målingene best fra rommet, og det er altså miljøsatellitten SMOS’ oppgave.

En stjerne med tre kanter

SMOS hadde en vellykket oppskyting 2. november 2009. Etter oppskytingen ble instrumentene ombord aktivert, inkludert MIRAS (Microwave Imaging Radiometer using Aperture Synthesis), hovedmåleinstrumentet på SMOS.

MIRAS er et L-bånd radiometer med 69 mottakere. De sitter på antennen som er formet som en stjerne med tre armer, og gir SMOS et karakteristisk utseende.

For å kunne måle fuktighet og saltholdighet nøyaktig, må mottakerne holde omtrent samme temperatur. Forskjellen må ikke være større enn 3 grader celsius.

I tillegg jobber MIRAS optimalt på 22 grader celsius. I rommet hvor satellitten enten blir stekt av sola eller blir veldig kald på jordas nattside, er det å holde jevn romtemperatur et kunststykke i seg selv. Derfor er SMOS utstyrt med egne oppvarmingssystemer.

Norske forskere er med

Både MIRAS-instrumentet, det elektriske systemet, og instrumentene som sørger for lagring og sending av data ble testet for første gang i slutten av november.

Da sendte SMOS hjem de første bildene av sine målinger. Bildet viser lystemperaturer som varierte fra lav (blått) til høy (rødt) (siden dataene ikke er kalibrerte, kan de ikke tolkes).

SMOS’ forskere og ingeniører evaluerer nå dataene som har blitt lastet ned fra klimasatellitten for å kalibrere instrumentene. Etter at kalibreringsfasen er ferdig, må målingene valideres, det vil si bekreftes ved hjelp av målinger utført med andre metoder.

Norske forskere ved Nansensenteret i Bergen er sterkt involvert i både kalibreringen og valideringen av SMOS. Når disse fasene er ferdig, vil de første kartene over den globale fordampingen fra land og saltholdigheten i havet bli produsert.

Velkommen til konferanse i Bergen

SMOS er den andre satellitten som har blitt skutt opp av ESAs serie av miljøsatellitter, Earth Explorers. Disse satellittene skal øke kunnskapen om jordas store sirkulasjonssystemer og gi oss mer informasjon om planetens klima og miljø. Dette gjelder også menneskeskapte endringer.

Den første Earth Explorer-satellitten som ble skutt opp var tyngdefeltsmåleren GOCE. I desember 2009 overtok norske Rune Floberghagen kommandoen av GOCE. Den neste Earth Explorer-satellitten blir CryoSat-2. Også der er norske forskere ved Nansensenteret, Polarinstituttet og andre forskningsinstitusjoner involvert.

ESAs miljøsatellitter står i fokus på den årlige jordobservasjonskonferansen Living Planet Symposium. I 2010 avholdes konferansen i Bergen, fra 28. juni til 2. juli.

Konferansen dekker forskning på et bredt spekter av temaer inkludert klima, kryosfære, oseanografi, atmosfære, meteorologi, vannkretsløpene, samt jordobservasjon til bruk ved kartlegging, konstruksjon og kriser. Alle som har en interesse for jordobservasjon er velkommen til å delta på konferansen.

Du kan lese mer om SMOS i menyen til høyre.

Følg lenken om du vil vite mer om Living Planet Symposium: http://www.congrex.nl/10a04/