Salmijärvi holder øye med CryoSat
Om et par uker skyter ESA opp CryoSat, en satellitt som skal forsøke å finne ut hvordan polområdene påvirkes av den globale oppvarmningen. Stasjonen som skal holde kontakt med satellitten ligger også i et polområde, nærmere bestemt i Salmijärvi utenfor Kiruna i Sverige.
Når CryoSat om et par uker legger i vei fra Plesetsk-kosmodromen i Russland, vil de som skal sørge for kommunikasjon med satellitten være klare. De befinner seg i Salmijärvi i den nordlige delen av Lappland – ved ESA´s nordligste bakkestasjon.
Bakkestasjonen i Salmijärvi har to oppgaver når det gjelder CryoSat´s helse og velbefinnende.
”Vi sender i blant opp de signalene som satellitten behøver for å virke”, sier Christer Kyllergård, sjef ved stasjonen. ”Signalene kommer opprinnelig fra ESOC, ESA´s Space Operations Centre, i Darmstadt, Tyskland. Vi sender dem videre til satellitten. Dessuten tar vi imot signaler fra satellitten med opplysninger om hvordan den har det, om alt virker som det skal og lignende. Disse signalene videreformidler vi til ESOC”.
Direktelinje til alle forskere
Men bakkestasjonen har også andre funksjoner. Det er personalet i Kiruna som tar imot data fra instrumentene om bord i satellitten, data som etter hvert skal ut til forskere tilknyttet prosjektet.
”Vi foretar først en lettere bearbeidning for at data mottatt fra CryoSat skal bli lettere å håndtere for brukerne. Senere sørger vi for at bearbeidete data blir distribuert”.
Brukerne er i utgangspunktet alle forskere innenfor relevante områder. Fordi klimaspørsmål nesten er å betrakte som en fellesnevner, kan de relevante områdene bli mange.
”Alle som har behov for CryoSat-data kan få det, enten man befinner seg på Chalmers eller den andre siden av kloden. Det er i prinsippet bare å melde sin interesse”.
Men Christer Kyllergård understreker at det ikke er bakkestasjonen i Kiruna man skal prate med om man er interessert som forsker. Den type kontakt tar andre deler av ESA seg av.
”Vi besørger selve distribusjonen”.
Salmijärvi innlysende valg
Det er en meget god grunn til at kontrollstasjonen ligger akkurat i Salmijärvi. CryoSat er en polbane-satellitt, hvilket betyr at banen går nær polene og ikke over ekvator som eksempelvis de fleste kommunikasjonssatellittene. Derfor vil man ha kontrollstasjonen enten langt mot nord eller langt mot syd, med andre ord nær en av polene. For å komme like nær sydpolen som Kiruna ligger nær nordpolen, måtte en sydlig stasjon ligge et stykke inne på det antarktiske fastlandet. Derfor var Kiruna og Salmijärvi et helt innlysende valg.
Salmijärvi har dessuten lang erfaring med denne typen oppgaver. Stasjonen ble opprinnelig bygget for å ta seg av kommunikasjonen med ERS-1 og søstersatellitten ERS-2. De ble begge utrustet for jordobservasjon, og ERS-1 var med sine 2,4 tonn og dimensjoner på 12x12x2,5 m den største og mest sofistikerte satellitt ESA hadde bygget da den ble skutt opp i 1991.
Noen år senere fikk Salmijärvi til og med ansvaret for miljøsatellitten ENVISAT, da den ble skutt opp i 2002. Da overtok dessuten ENVISAT som ESA´s største satellitt noensinne.
Viktig for Kiruna
Den lange erfaringen – selv har Christer Kyllergård arbeidet 15 år i Salmijärvi – gjør at arbeidet med CryoSat ikke vil by på store vanskeligheter.
”Det er et nytt prosjekt innenfor samme arbeidsoppgaver, så det blir ganske udramatisk”, sier Christer Kyllergård og ler.
De 25 personene som arbeider på kontrollsenteret i Salmijärvi er delt i en teknisk gruppe og en litt større operatørgruppe. De fleste har en eller annen utdannelse etter videregående skole. Mange har tatt noen av de romfaglige linjene som tilbys i Kiruna. Her finnes både sivilingeniør-program og kortere, toårig fagutdannelse.
CryoSat kommer, tidsmessig sett, meget beleilig for Christer og hans kolleger.
”ERS-satellittene synger på siste verset, så CryoSat kommer til å fylle opp på en utmerket måte. Den er viktig for å beholde virksomheten her”, sier Christer Kyllergård.
