Satellitter mot vulkansk aske

Vulkanutbrudd spyr ut store mengder aske og gasser som svoveldioksid ut i atmosfæren. Disse skyene kan transporteres langt avgårde og nå opp i høyder hvor fly befinner seg. Slik vulkansk aske er svært skadelig for fly. Askepartiklene kan smelte inni flymotorene og ødelegge dem. Asken er også skadelig for flyinstrumenter, luftsystem, kan dekke til vinduer og landingslys, og skrape opp utsiden av flyet, spesielt nese, vinger og hale.

I årenes løp har mer enn 90 fly havnet i slike askeskyer og blitt skadet. Fra 1982 til 2000 er ødeleggelsene på fly som skyldes slike ublide møter med vulkansk aske beregnet til rundt 250 millioner dollar.

Satellitter ser svoveldioksid og aske

Hver år skjer det rundt 60 vulkanutbrudd over hele verden. Kun et lite antall vulkaner blir holdt øye med fra bakken. De fleste vulkaner, spesielt de som ligger i fjerne eller utilgjengelige strøk, blir ikke overvåket jevnlig.

Derfor kan observasjoner av svoveldioksid og aerosoler (svevestøv) fra vulkanutbrudd målt av satellitter gi svært nyttig informasjon om mulige problemer for fly- og samfunnssikkerhet.

I 1995 ble egne sentre, Volcanic Ash Advisory Centres (VAACs), opprettet for å samle informasjon om skyer av vulkansk aske og mulige farer for luftfart.

ESA startet en egen e-posttjeneste for å varsle disse sentrene om observasjoner av svoveldioksid ved hjelp av satellitter. I e-posten følger det med en lenke til kart over området hvor skyen av svoveldioksid er registrert. Denne informasjonen leveres også til vulkanologiske observatorier, forskere og helseorganisasjoner. Satelittdataene kommer fra ulike instrumenter ombord på ESA store jordobservasjonssatellitt Envisat og fra flere andre satellitter, inkludert MetOp, EOS-Aura og Aqua.

Høydeprofil for askeskyer

For å kunne avgjøre om fly kan bevege seg trygt under eller over en sky av vulkansk aske, og for bedre kunne forutsi bevegelsen til slike skyer, trenger VAAC mer nøyaktig informasjon om høyden og plasseringen av dem.

Nettopp slike data er hovedfokuset i ESAs prosjekt Support to Aviation for Volcanic Ash Avoidance (SAVAA). Her er målet å sette opp et system som kan kombinere satellittdata med meteorologiske vinddata for å modellere høydeprofilen til askeskyer etter vulkanutbrudd. Disse dataene kan så brukes i operative tjenester som VAAC.

Forskere ved Avdelingen for atmosfære og klimaforskning ved Institutt for Luftforskning i Norge er med på SAVAA-prosjektet. De har levert data til modellen av askeskyens bevegelser som du ser nederst i artikkelen.

Du kan lese mer om arbeidet med å bruke satellitter for å holde øye med vulkaner og vulkansk aktivitet i menyen til høyre.