Satellitter vil delta i søkingen etter kilden til Ebola-viruset

Helsearbeidere bruker beskyttelse mot det ytterst smittsomme Ebola-viruset
16 juli 2003

Mikroskoper er slett ikke de eneste verktøyene som er tilgjengelige for å studere epidemiske sykdommer. Et nytt ESA-prosjekt bruker satellitter til å forutse og delta i kampen mot epidemiutbrudd, så vel som i jakten på opprinnelsen til det dødelige Ebola-viruset.

Den blødende Ebola-feveren dreper mange mennesker i Sentral-Afrika hvert år. Den kan forårsake ukontrollerbare indre og ytre blødninger hos mennesker så vel som aper. Det som fortsatt ikke er identifisert, er hvilken jungelorganisme som opptrer som vertskap for viruset.

For å bistå med søkeinnsatsen vil fra neste år detaljerte vegetasjonskart over Kongo og Gabon bli utarbeidet ut fra satellittbilder, som en del av et nytt ESA Data User Element-prosjekt ved navn Epidemio, som utvikler jordobservasjonstjenester (EO-tjenester, eller Earth Observation) for epidemiologer.

Det Gabon-baserte International Centre for Medical Research (CIRMF) vil kombinere EO-data med feltresultater innen et geografisk informasjonssystem (GIS). De håper å kunne identifisere særlige miljømessige karakteristika ved de infiserte stedene der enten døde dyr blir funnet, eller lokalbefolkningen har utviklet Ebola-antistoffer.

Aper – inkludert disse fjellgorillaene – er også ofre for Ebola

«Gjennom sammenlikning med kjente, infiserte områder kan fjernovervåkingen bidra til å fastsette andre områder med grunn til mistanke,» fremholder Ghislain Moussavou fra CIRMF. «Det er ikke mulig å teste blodet til dyr i hele målområdet – som er om lag 400 kvadratkilometer med jungel – men det vil være nyttig for å konsentrere innsatsen til teamene som samler inn dyr i disse områdene.» Blodet til dyrene kan deretter testes for tegn til Ebola.

Satellittdata vil bli oppdatert hver måned for å avdekke ytterligere spor, forteller Moussavou, og tilføyer: «I Gabon og Kongo har vi kunnet iaktta en årlig periodiskhet i Ebola-utbruddene. Dette indikerer at bestemte økologiske forhold karakteriserer bostedet til vertsorganismen.»

EO-bilder vil også stilles til disposisjon for Public Health Mapping-programmet til World Health Organisation (WHO), for import til WHOs HealthMapper GIS-programvare, som brukes av helsemyndighetene i mer enn 70 land.

«I siste instans avhenger systemet vårt av datainnsamling på bakken, men fjernovervåking kan være et nyttig supplement», mener Jean-Pierre Meert fra WHO. «Lokale kart er ofte 30 år gamle og utdatert, og vi har bedt om høyoppløselige bilder av byer fra Casablanca i Marokko til Vientiane i Laos, slik at vi bedre kan planlegge medisinsk respons helt ned til lokalisering av lokale, urbane sykehus. I tillegg håper vi å få bedre oversikt over nomadiske folkeslag, for å være i bedre posisjon til å yte dem medisinsk bistand når det trengs.»

Satellittkartlegging kan forutse kommene epidemier av moskitobåret malaria

Kampen mot malaria – som påvirker 300 millioner mennesker verden over, og tar livet av opp til halvannen million hvert år – er et særskilt satsingsområde for mange ulike Epidemio-brukere. Innhenting av satelittinnfangede meteorologiske data er av største interesse. Høy fuktighet og store nedbørsmengder er ofte forløpere til malariautbrudd på grunn av de økte antallene malariamygg.

«Pålitelig kontinentomfavnende informasjon om overflatetemperatur er en særskilt fordel», mener Simon Hay fra zoologisk fakultet ved universitetet i Oxford. «Slike temperaturdata ville bidra til å skille ut de nedbørshendelsene som inntreffer under forholdene som er gunstigst for en oppblomstring av malaria.»

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.