Satellitter vil gi ledetråder for løsning av gåten om Ebola
Samtidig som et nytt utbrudd av Ebola (hemoragisk feber) rammer den nordvestlige delen av Kongo, er ESA klar til å samle inn satellittdata for å hjelpe til å løse den vitenskapelige gåten om denne dødelige sykdommen.
Når Ebola slår til i Sentralafrika, kan det føre til et stort antall dødsfall. Mer enn to dusin mennesker er døde så langt i den siste epidemien, som er konsentrert rundt byen Mbomo i regionen Cuvette Vest i Kongo, nær grensen til Gabon.
Sykdommen forårsaker ukontrollerbare indre blødninger hos både mennesker og aper. Ebola-viruset har utviltsomt sitt hjem innerst i jungelen, men dens naturlige vertsorganisme forblir ukjent.
“Mennesker blir kun smittet når et individ kommer i kontakt med et dyr som allerede er smittet,” sa Ghislain Moussavou ved CIRMF (International Centre for Medical Research) i Gabon.
“I Gabon og Kongo fantes det ingen utbrudd hos mennesker mellom 1998 og 2000, men vi kan ikke bekrefte at det ikke fantes utbrudd i dyreverdenen. Vanligvis er det dyrebefolkningen som skades, spesielt gorillaer og sjimpanser.”
Opprinnelsen til det aktuelle utbruddet i Kongo er sporet tilbake til slutten av oktober, da jegere fra Mbomo spiste et villsvin som de hadde funnet død i jungelen.
Det faktum at smittede dyr blir syke og dør, viser at de ikke i seg selv er det flyktige vertskapet for Ebola. CIRMF er utstyrt med et sjeldent laboratorium med en biosikkerhet på 4. nivå (Level 4 Biosafety Laboratory) som er beregnet på utforskning av patogener (helsefarlige stoffer). Ved å teste blodet til innfangede jungeldyr, jakter de på organismen som kan være langtidsvertskap for viruset.
Men det biologiske mangfoldet og den geografiske utilgjengeligheten til den sentralafrikanske regnskogen i seg selv gjør dette til en vanskelig oppgave.
Fra og med neste år vil imidlertid ESA sende jordobservasjonsdata (EO) av regionen til CIRMF. Dette er en del av et nytt prosjekt med navnet Epidemio.
Moussavou håper at mottatte data som tilføres programmet for det geografiske informasjonssystemet (GIS) kan gi flere ledetråder: “Kartlegging av de økologiske parameterne for hele studieområdet kan ikke utføres bare ved hjelp av midler på bakkenivå. Men fjernovervåking og GIS kan utføre dette på et lavere kostnadsnivå og med muligheten av regelmessig oppdatering”.
“CIRMF-teamet som utfører blodundersøkelsen på dyrebefolkningene, konsentrerer innsatsen sin om gorillareservatet Lossi i Kongo, der det er blitt dokumentert en høy dødelighet av gorillaer ved tidligere epidemier. Men Lossi ligger dypt inne i jungelen, mer enn 15 km fra nærmeste bilvei. Reservatet måler 400 km2, og en fullstendig prøvetaking er praktisk talt umulig både tidsmessig og størrelsesmessig.
“Hvis vi antar at det finnes mange områder i de indre regnskogene som er berørt av viruset, og vi har som mål å diversifisere de områdene det blir tatt prøver fra for å forbedre resultatene til blodundersøkelsen, er det nødvendig å identifisere og beskrive disse områdene i forkant. Fjernovervåkning kan hjelpe til å identifisere disse områdene og fokusere på innsatsen der.”
Ved å kartlegge områdene som har smittede dyr i et geografisk informasjonssystem (GIS), kan områder med liknende miljøforhold utheves som mistenkte områder og prioriteres for studier. I fremtiden planlegger CIRMF også å studere eksistensen av Ebola-antistoffer hos mennesker for å hjelpe til å identifisere potensielle risikosoner for smitte.
“Med et GIS-system kan vi styre, organisere og vise data fra en rekke forskjellige kilder,” tilføyde Moussavou. “Ut i fra dette kommer vi til å basere vår fremgangsmåte på studier i rom og tid av dynamikken til vegetasjonstilstanden, variasjoner i vannmassenivåer og klimaendringer. Vi kan motta all denne informasjonen fra satellitter.”
Detaljerte meteorologiske data, som for øyeblikket nesten ikke finnes, kunne bli viktige ettersom regelmessigheten av Ebola-utbrudd ser ut til å være sesongbetont: “Dette tyder på at visse økologiske forhold vil kunne karakterisere leveområdet til vertskapet,” avsluttet Moussavou.