Satellitthjelp til katastrofearbeid

I Honduras har titusener av mennesker mistet sine hjem og 33 mennesker omkommet etter flom og jordskred etter et kraftig uvær den 16. oktober.

Den 27. oktober ba FNs kontor for koordinering av nødhjelp (Office for the Coordination of Humanitarian Aid, UNOCHA), om assistanse av det internasjonale charteret for hjelp fra rommet ved katastrofer (the International Charter on Space and Major Disasters).

Den internasjonale avtalen skaffer gratis satellittdata ved katastrofer til land og områder over hele verden. Dermed forelå satellittbilder av katastrofeområdet tatt av ESAs jordobservasjonssatellitt Envisat samme dag.

Svært synlig fra rommet

Ved flomkatastrofer er et av de største problemene å få en rask oversikt over flommen og et nøyaktig bilde av utbredelsen av vannet. Men områder som har blitt oversvømmet er vanligvis svært synlige fra rommet.

Derfor brukes jordobservasjonssatellitter mer og mer i hjelpearbeidet ved flom og andre naturkatastrofer.

Bildene av Cortes-regionen i Honduras, som er et av områdene hardest rammet av flommen, består av to radarbilder fra Envisat. Det ene bildet er tatt den 25. oktober, etter flommen. Det andre bildet er fra 20. september og brukes som referanse. De blå og røde fargene viser områder som er eller kan være oversvømmet.

Avtalen blir til

Den nåværende flomkatastrofen i Honduras sammenliknes med ødeleggelsene etter orkanen Mitch som herjet i 1998. Den gang omkom rundt 6000 mennesker i Honduras og totalt 10 000 mennesker i hele Sentral-Amerika som følge av orkanen.

Etter Mitch ble ESA, den franske romorganisasjonen CNES, og den canadiske romorganisasjonen CSA enige om en avtale for raskt å skaffe nøyaktige kart over katastrofeområder ved hjelp av jordobservasjonssatellitter.

Denne avtalen la grunnlaget for dagens internasjonale charter for hjelp fra rommet ved katastrofer.

Data etter ett døgn

Dagens charter er et samarbeid mellom flere av verdens romorganisasjoner og ulike eiere av satellitter.

- Normalt sett vil de fleste romorganisasjoner og satellitteiere ikke kunne snu seg så raskt, sier Per Erik Skrøvseth, seksjonsleder ved Norsk Romsenter.

Det er som oftest kø på bestilling av satellittdata. I tillegg er slik informasjon svært kostbar.

- Men charteret gjør at satellittdata som normalt ville ha en høy prislapp og en lang bestillingstid, blir gratis, bestilt umiddelbart og får prioritet, sier Skrøvseth.

I hvert land som er med på avtalen finnes det en organisasjon som har muligheten til å aktivere avtalen. Når avtalen blir aktivert, får medlemslandene hjelp til å velge hvilken type satellittdata de trenger.

Satellitten med de rette instrumentene blir så bedt om å samle inn den nødvendige informasjonen. Fra aktiveringen skjer til dataene foreligger, går det cirka 24 timer.

FN og UNOSAT

FN har vært medlem av charteret siden 2003. Siden den gang har alle aktiveringene gått via FN og FN-organisasjonen UNOSAT i Sveits.

- Når det trengs, er det vi som ber om at charteret blir aktivisert, sier Einar Bjørgo ved UNOSAT.

Organisasjonen samordner så hjelpearbeidet. De ser hvilke typer data som trengs og bestiller disse via charteret. Basert på disse dataene produserer UNOSAT så kart og analyser til bruk for hjelpearbeidet.

Hver eneste naturkatastrofe

- Charteret er helt klart viktig for redningsarbeidet, sier Bjørgo. Med årene har samarbeidet blitt bedre og bedre. FN bruker bilder skaffet gjennom avtalen ved så og si hver eneste naturkatastrofe. Det har blitt helt integrert i måten FN jobber på.

Det er også mulig å aktivere charteret i forkant når man har helt klare tegn på at en katastrofe kommer til å skje. - Det har vi gjort et par ganger, sier Bergo.

I fremtiden vil UNOSAT få inn bruk av charteret som en del av systemet for tidlig varsling av naturkatastrofer forårsaket av klimaendringer.

Hovedredningssentralen i Bodø

Norge er med på samarbeidsavtalen gjennom sitt medlemskap i ESA. Det er hovedredningssentralen i Bodø som, på vegne av Justisdepartementet, kan aktivere ordningen for Norge.

- Skulle det bli nødvendig å gjøre, er det vakthavende her hos oss som vil ringe det aktuelle telefonnummeret, sier Erling Ellingsen ved hovedredningssentralen i Bodø.

Sverige benyttet seg av ordningen i januar 2005 etter en spesielt kraftig nyttårsstorm.

- Norge har heldigvis ennå ikke hatt behov for å aktivere charteret, avslutter Ellingsen.

I dag teller charteret ti medlemmer, inkludert ESA, CNES, CSA, Forente Nasjoner, den indiske romorganisasjonen ISRO, det amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) og Geologiske Undersøkelse (USGS), den argentinske romorganisasjonen CONAE, den japanske romorganisasasjonen JAXA, det britiske National Space Centre/Disaster Monitoring Constellation (BNSC/DMC), og den kinesiske romorganisasjonen CNSA.