SeaSAR 2006 – SAR-satellittdata viktig for studier av havoverflaten

SAR – syntetisk aperturradar – ”ser” gjennom mørke og skyer. Bruk av radarsatellitter som ESA´s ERS-2 og Envisat muliggjør dermed en kontinuerlig overvåkning av havoverflatens stadig skiftende sider. I slutten av januar var omkring 100 forskere fra 20 land, blant dem Norge, samlet til en fire dagers konferanse ved ESRIN i Frascati, Italia, for å oppsummere bruken av SAR-data.

Ekstremvær

Naturlig nok var ekstremvær av stor interesse, og ett av innleggene gjaldt forskning på bølger med høyder over 25 m. ”Bølgehøyde-varsler fra værsentrene tillater ikke individuelle bølgebeskrivelser”, sa dr. Susanne Lehner fra det tyske fly-/romsenteret DLR. ”De handler om gjennomsnittsinformasjon. Ingeniørene trenger imidlertid noe mer for å bygge et skip, en plattform eller en trygg havn. Kanskje vil bøyer for in-situ målinger på utsatte havstrekninger kunne gi bedre muligheter for tolkning av SAR-satellittdata”.

Oljesøl

Registrering av oljesøl er av stor betydning for bevaring av regionale økosystemer og fiskerier. SAR-satellittdata er fremdeles det beste praktiske alternativet for en kontinuerlig overvåkning av større områder, men det er ennå problemer med falske indikasjoner. ”Radartekniske løsninger i form av flerfrekvente systemer og polariserte signaler ligger et stykke frem i tiden”, uttaler den norske konferansedeltakeren forskningsdirektør Johnny Johannessen ved Nansen-senteret i Bergen. ”I mellomtiden vil gode rutekart over båttrafikk og faste installasjoner, dessuten kunnskap om tilstanden i området, være til hjelp”.

Skipsdeteksjon

Skroget og den kantede og metalliske overbygningen på skip gir større refleksjon av radarpulser enn havoverflaten omkring, og studier er i gang for bruken av SAR i halvautomatiske skipsdeteksjon-systemer. Spesielt utviklede algoritmer vil kunne gi opplysninger om et skips størrelse, form og endog fart.

Interne bølger og is

Konferansedeltakerne fikk også høre om hvordan SAR-bilder kan skaffe informasjon om forhold under overflaten. Et eksempel er overflatetrekk som kan identifisere såkalte interne bølger, oscillasjoner som skyldes kontakt mellom forskjellige vannlag. Et forslag ble reist om at SAR-bilder skal tas på rutinebasis fra Envisat av områder der slike interne bølger forekommer ofte.

SAR-satellitters evne til å se is og identifisere isens egenskaper blir i stadig større grad benyttet på operativ basis av institusjoner som US National Ice Center, Canadian Ice Service og vårt eget Meteorologisk institutt, dessuten av Polar View Consortium, som er en del av ESA/EU-kommisjonens GMES (Global Monitoring for Environment and Security).