Sentral rolle for norske planteforskere

Levende planter blir et viktig innslag på fremtidens månebaser og bemannede Mars-ferder. Plantene skal ikke bare sørge for et friskt næringstilskudd – de vil også kunne bidra til oksygenproduksjonen og til å forme omgivelser som mannskapet kan assosiere med Jorden og hjemlige forhold.

Hvilke planter det dreier seg om vet man ikke ennå, men forskerne ved NTNU´s Plantebiosenter driver forberedende arbeid med Arabidopsis thaliana, eller vårskrinneblom. Denne unnselige, lille planten, nærmest betraktet som et ugress, er valgt fordi den er en av de få man kjenner alle genene i. Og nå skal den ut i verdensrommet for at forskerne kan studere hvordan genene endrer seg under påvirkning av vektløshet og stråling. Plantene begynner romferden som frø, og bruker 50-60 dager på å spire, vokse og utvikle nye frø. Det er på de nye frøene eventuelle endringer kommer frem, og slik kan forskerne finne frem til hvilke gener som blir minst berørt og derved vil egne seg best når nye, tilpasningsdyktige plantetyper skal skapes.

Høyteknologi-kommode

Miniveksthuset EMCS (European Modular Cultivation System) kan minne om en høyteknologi-kommode med to skuffer. Hver av skuffene består av en sentrifuge med diameter 60 cm, fire små vekstbeholdere av klar plast med ”super-blomsterpotter” og lyskilder, dessuten styringssystemer, kamerautstyr samt forråd av blant annet vann og vekstgasser. Vekstbeholderen med ”super-blomsterpotten” er utviklet av EADS og Bergen-bedriften Prototech.

EMCS skal etter planen skytes opp i MPLM (Multi Purpose Logistic Module) Leonardo i Discovery på STS-121. Oppskytningsperioden strekker seg fra 1. til 19. juli. Etter kobling til Den internasjonale romstasjonen vil EMCS bli plassert i den ameerikanske laboratorieseksjonen Destiny´s Express Rack 3.

Operasjonen av vårskinneblom-eksperimentet og andre plantevekst-eksperimenter (pluss enkelte insekt-eksperimenter) vil imidlertid bli styrt ved det nye kontrollsenteret ved NTNU´s Plantebiosenter. Kontrollsenteret har fått betegnelsen N-USOC (Norwegian User Support and Operations Centre), og er ett av flere utpekt av ESA for desentralisert styring om bord i Den internasjonale romstasjonen. At akkurat dette senteret havnet ved NTNU gir norske planteforskere en sentral rolle, og er en betydelig fjær i hatten for Plantebiosenteret med professor Tor-Henning Iversen og hans stab på seks.

Anerkjennelse fra statsråden

Akkurat dette ble understreket av næringsminister Odd Eriksen da ha offisielt åpnet kontrollsenteret 31. mars. Professor Iversen har 15 års erfaring i dyrking av planter i vektløshet, og miljøet han har skapt regnes som et av de fremste i verden: ”Jeg har merket meg at konkurrentene kommer fra sterke land som USA, Russland, Europa, Tyskland, Japan og Canada. NTNU har igjen bevist at institusjonen er internasjonalt konkurransedyktig”, sa statsråden i åpningstalen.

I overkant av 20 internasjonale eksperimenter er plukket ut for bruk av EMCS, og det vil si at nøkkelpersonale for hvert enkelt eksperiment vil sitte i kontrollsenteret under gjennomføringen. For plantevekst-eksperimenter vil temperaturen i vekstbeholderne kunne reguleres mellom 18 og 40 grader, sammensetningen av vekstgassene varieres, vanntilførselen samt lyset tilpasses ulike krav og g-belastningen justeres mellom 0 og 1 g. Løpende videoopptak vil gjøre det mulig å registrere avvik tidlig, slik at forebyggende tiltak kan settes i verk. All EMCS-kommunikasjon vil gå bortimot direkte mellom N-USOC og romstasjonen.

Plantebiosenterets første vårskrinneblom-eksperiment, kalt MULTIGEN, skal flys til romstasjonen og startes opp i mars 2007. Eksperimentet vil vare i tre måneder.