Siste ekspedisjon til Arktis før CryoSat-2
En internasjonal gruppe forskere har byttet ut varme laboratorier med et av de mest ugjestmilde miljøene på jorda. Det gjør de for å utføre tester som skal sikre at dataene fra issatellitten CryoSat-2 skal bli så nøyaktige som mulig.
Forskerne kommer hovedsaklig fra Danmark, Storbritannia, Tyskland og Canada. De er midt i feltstudien som har navnet CryoSat Validation Experiment (CryoVEx) 2008. Her utfører de eksperimenter i tre uker på Grønnland og det nordlige Canada.
CryoVEx 2008
CryoVEx 2008 er en fortsettelse av en rekke tidligere feltstudier som fokuserer på egenskapene til snø og is på land og til havs.
Dataene som samles inn i løpet av disse feltstudiene vil gjøre det mulig for forskerne å nøyaktig tolke variasjoner i istykkelse over tid. Det er dette CryoSat-satellitten skal måle.
Selv om CryoVEx 2008 bygger på tidligere feltstudier og forskerne er erfarne når det gjelder å ferdes i det harde miljøet i Arktis, stiller årets feltstudie spesielle krav til logistikk.
Målinger skal gjøres både i luften og på bakken, på tre ulike steder. Det skjer ute på den flytende havisen helt nord i Canada, på iskappen i Devon i Canada og på isen på Grønnland.
Feltstudien omfatter et unikt eksperiment i Nord-Grønnland. Her antas den kaldeste isen å likne på isen i Antarktis.
Avansert utstyr
Men å komme seg til de nordligste delene av Grønnland er meget komplisert på grunn av begrenset infrastruktur, militære tillatelser, krevende værforhold, store avstander og en mengde andre begrensninger.
På tross av disse begrensningene vil feltstudien benytte et imponerende utvalg av utstyr. Det omfatter et Twin Otter-fly og et helikopter.
Flyet bærer to av instrumentene som er sentrale i feltstudien. Det ene er ASIRAS, et radaraltimeter som er likt radaraltimeteret ombord på CryoSat-2. Det andre instrumentet er en laserscanner som skal kartlegge overflaten under flyet.
Helikopteret skal måle tykkelsen på isen.
Et annet Twin Otter-fly brukes for å fly forskerne til Grønnlandsisen og Nord- Canada. Amerikanske og canadiske militærfly forsyner forskerne med drivstoff.
I lufta og på land
Et av de viktigste eksperimentene vil være å foreta samtidige målinger fra fly og helikopter av havisen, sier Rene Forsberg ved det Danske Romsenteret.
Han er ansvarlig for eksperimentene som skal foregå i luften.
I løpet av de to tidligere feltstudiene har vi kun lykkes delvis, sier Forsberg. Vi er derfor svært interessert i om denne eksperimentelle formen for målinger er mulig, og om de kan bidra til bekreftelse av CryoSats data for havis.
CryoSat-2
CryoSat-2 skal skytes opp i 2009. Satellitten skal øke kunnskapen vår om isen i polområdene og hva som skjer med den når klimaet forandrer seg.
CryoSat-2 skal måle endringer i tykkelsen på is, både på land og til havs, for å kunne gi et klart bilde av effekten av klimaendringer på jordas polare ismasser.
Det er mange utfordringer knyttet til å bygge, skyte opp og operere en jordobservasjonssatellitt. En av disse er å sikre at dataene fra satellitten er så nøyaktige og riktige som mulig. Derfor må forskerne også vurdere marginen for feil.
Korrigering for feil
CryoSats signal er følsomt overfor variasjoner i egenskapene til snø og is. Derfor er det svært viktig å forstå og korrigere for naturlige endringer slik at tendenser over tid kan bestemmes med størst mulig nøyaktighet.
ESA har utført de krevende CryoVEx-feltstudiene i Arktis for å simulere målingene som CryoSat kommer til å ta. Derfor skal forskerne måle isen mens et radaraltimeter og et laseraltimeter av den samme typen som finnes ombord på satellitten flyr over det samme området, samtidig.
Malcolm Davidson, ansvarlig for bekreftelsen av CryoSat-2s data, forklarer det slik: -Målinger foretatt fra lufta har en mye høyere oppløsning enn målinger foretatt fra satellitt. Dermed kan vi bruke CryoVEx-feltstudien til å sammenlikne målinger utført på bakken og i lufta. Kunnskapen fra lokale målinger blir deretter ekstrapolert til global skala for å kunne forutsi betydningen av egenskapene til snø og is på CryoSats målinger fra rommet.
De hardføre forskerne er allerede havveis gjennom feltstudien og en stor mengde data har blitt samlet. Forskerne ser frem til å avslutte studien, vel vitende om at alt det harde arbeidet vil sørge for at CryoSat måler tykkelsen av polarisen med en nøyaktighet som verden ikke har sett før.