Søket etter den «riktige» vannverden

Artist's impression of the surface of a waterworld
Artist's impression of the surface of a waterworld
9 juli 2003

Science fiction-forfattere og filmskapere har forestilt seg en verden helt dekket av vann, men hva om en slik verden eksisterte? Ville en slik verden gi rom for levende vesener, og hva slags liv ville det være?

ESA ville kunne gjøre science fiction til vitenskapelige fakta når man finner en slik verden, dersom fremtidsutsiktene til en gruppe europeiske astronomer medfører riktighet. ESA-ekspedisjonen Eddington, som nå er under utvikling, kan være nøkkelen.

Under den nylig avholdte ESA-støttede konferansen «Towards Other Earths» diskuterte nærmere 250 av verdens ledende eksperter på planetoppdagelse strategier for å lokalisere verdener med egenskaper lik Jordens. Alain Léger og kolleger fra Institut d’Astrophysique Spatiale i Frankrike beskrev en ny verden av planeter som kan stå for tur til oppdagelse: «Vannverdener».

Léger og hans kolleger forutser at disse verdenene består av omtrent seks ganger jordens vekt, i en kuleform dobbelt så bred som vår egen planet. De vil ha atmosfærer, og kretse om sin sentrale stjerne i om lag samme avstand som Jordens fra solen. Mest spennende er det at et hav av vann dekker hver verden fullstendig, og i en dybde på mer enn 25 ganger den gjennomsnittlige havdybden på Jorden.

Ifølge beregninger ville den interne strukturen i en slik vannverden bestå av en metallkjerne med en radius på om lag 4000 kilometer. Utenfor kjernen ville det være en steinet mantelregion som strekker seg til en høyde på 3500 kilometer over kjernens overflate, dekket av en ny mantel av is, opp til 5000 kilometer tykk. Ytterst dekker et hav hele denne verdenen, i en dybde på 100 kilometer, og med en atmosfære utenfor.

Med det dobbelte av Jordens diameter vil de lett oppdages av Eddington-fartøyet, som er designet for å oppdage planeter ned til halvparten av Jordens størrelse. «En vannverden som passerer foran en stjerne, som er noe kaldere enn Solen, vil forårsake en dimming av stjernelyset på nesten en tusendel. Dette er nesten ti ganger mer enn den minste variasjonen Eddington er designet for å detektere. Derfor vil vannverdener – dersom de eksisterer – være en enkel fangst for Eddington», sier Fabio Favata, ESAs spesialist på Eddington-prosjektet.

CNES/ESA-fartøyet Corot, som er en mindre, forberedende ferd før Eddington og planlagt for oppskyting ca. 2005, kan også være så vidt i stand til å få et glimt av dem, hvis de er tilstrekkelig nærme sine sentrale stjerner.

Forskere og vitenskapsfolk spør seg nå om slike verdener kunne oppebære levende liv, og hva slags liv, særlig ettersom vann er en sentral ingrediens for livet på Jorden. Selv om vannverdener kan virke som om de har alt som trengs for å oppebære liv, hefter det et stort spørsmålstegn ved hvorvidt de faktisk kunne la liv oppstå i utgangspunktet.

En av de ledende teoriene for livets oppstandelse er at det kreves varme utspring på havets bunn, oppvarmet av vulkansk aktivitet i likhet med de «svarte røykerne» som er funnet på store havdyp her på Jorden. I en vannverden er det imidlertid 5000 kilometer med is som atskiller havbunnen fra eventuelle røykere. På den annen side kan en opprinnelse i overflaten likevel være mulig.

Kanskje vil den eneste måten å finne ut om noe lever i en vannverden, være å studere dem med ESAs Darwin-ekspedisjon for å finne planeter med levelige vilkår. Når den tar av omkring 2014, vil denne flotiljen av romskip se etter tegn til liv i atmosfærene til alle slags planeter, inkludert vannverdener.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.