Solformørkelse på fredag

Fredag 1. august 2008 skjer det en total solformørkelse. Men vil du se at hele solen blir dekket av månen må du reise langt.

Den totale formørkelsen kommer nemlig bare til å bli synlig i et bånd som strekker seg fra det nordlige Canada, over Grønland, nord for Svalbard, over Novaja Zemlja, sørøst over Sibir, over grensen mellom Kasakstan og Mongolia og videre gjennom sentrale deler av Kina. Der vil solformørkelsen slutte.

Neste totale i 2126

Det blir likevel mulig å se at månen spiser opp kanten av formiddagssolen fra hele Norge. Mest i nord og mindre i sør.

I de aller nordligste delene av landet kommer månen til å dekke rundt 70 prosent av solen mellom klokken 11.40 og 11.45. I Sør-Norge kommer månen til å dekke omtrent en tredjedel av solen.

Det er noen år siden vi kunne se en solformørkelse der månen dekket en så stor del av solen i Norge.

Vi hadde forrige solformørkelse 29. mars 2006. Da dekket månen 20–30 prosent av solskiven. I 2005 dekket månen halve solen i Sør-Norge, men bare en femtedel i nord.

I 1999 kunne interesserte se en total solformørkelse fra Sørvest-England og i Sentral-Europa. I Norge ble formørkelsen på det meste 80 prosent.

Solformørkelser er synlige fra jorda med ett eller to års mellomrom. Men det er ikke mulig å se alle fra Norge. Det er nemlig lenge mellom de totale formørkelsene som vi kan se uten å måte reise langt. Den kommende formørkelsen er en av de største de seneste år.

Norge har ikke hatt en total solformørkelse siden 30. juni 1954. Neste totale solformørkelse i Norge skjer ikke før 16. oktober 2126.

Unik mulighet for radar på Svalbard

Bakkestasjonen for satellitter på Svalbard kommer til å oppleve en 93 prosents solformørkelse.

Radaranlegget EISCAT kommer til å måle det som skjer i atmosfæren under formørkelsen. EISCAT pleier til vanlig å studere atmosfærens grense mot rommet sammen med ESAs Cluster-satellitter.

Det er første gang et så avansert radaranlegg befinner seg så nær sporet til en total solformørkelse. Det gjør solformørkelsen til en svært interessant hendelse også for forskerne. Vanligvis pågår det lite forskning rundt solformørkelser i dag.

- Det er fordi det går an å lage kunstige solformørkelser ved å dekke over lyset fra solen, sier Gunnar Welin, astronom og påtroppende redaktør for det svenske magasinet Populär astronomi.

- Dermed kan astronomene lage solformørkelser når de trenger det.

Fysikkpionerer

Solformørkelser har likevel vært et viktig verktøy for astronomene, helt frem til 1900-tallet. Det var lenge en viktig metode for å studere solens atmosfære.

– Astronomene kunne blant annet se at solens ytre atmosfære, koronaen, endret utseende, forteller Welin. Men hvorfor gjorde den det?

Ved formørkelsen 13. mai 1733 så astronomene for første gang et utbrudd på solens overflate i form av protuberanser. Det ble gjort av den svenske lektoren og astronomipioneren Birger Wassenius.

Et av de siste – og kanskje det største – bidraget til fysikken – stod solformørkelsen i 1919 for.

– Da observerte den engelske astronomen Sir Arthur Eddington for første gang hvordan solen bøyde lyset fra en bakomliggende stjerne. Det var observasjonen som til slutt gjorte Einsteins allmenne relativitetsteori godtatt.

Da Einstein ble spurt om hva han ville sagt hvis observasjonen ikke hadde gitt resultatene den gjorde, skal han ha sagt: - Da hadde jeg syntes synd på den gode lorden, for teorien stemmer uansett.

Geologisk tilfeldighet

Det er egentlig merkelig at vi kan ha den typen av solformørkelser som vi har på jorda – iblant totale solformørkelser hvor månen akkurat dekker solskiven, og iblant ringformete formørkelser der månen akkurat ikke dekker solen.

Var månen nærmere eller større, ville vi hatt solformørkelser to ganger i året. Da ville solen vært borte en god stund. Var månen mindre eller lenger borte, hadde vi aldri hatt totale solformørkelser.

Solformørkelsene er til og med i et geologisk perspektiv en tilfeldighet på jorda. På grunn av gravitasjonssamspillet mellom månen og jorda, er månen sakte men sikkert på vei vekk fra oss.

Da jorda var omtrent ti prosent yngre var alle solformørkelsene totale. Når jorda blir rundt ti prosent eldre kommer det ikke til å være noen totale solformørkelser mer. Da er månen ganske enkelt for langt borte fra jorda.

Viktig å se på rett måte

Men pass på, for det er lett å skade øynene når du ser på solen, til og med under en solformørkelse. Derfor er det viktig å se på rett måte.

- Skal du se direkte på solen må du ha et bra solfilter, sier Welin. Eksponert og fremkalt svarthvitt film fungerer bra. Men ikke fargefilm!

- Jeg bruker selv et speil og reflekterer solen bort på en vegg 20–40 meter lenger borte, sier astronomen.

En annen lur måte er å lage et millimeter stort hull i et papir og la solen lyse gjennom hullet, gjerne i en mørk kasse så det lyssvake bildet går an å se. Det er en variant av den klassiske camera obscura.

Det går også an å bruke en vanlig kikkert til å projisere bildet av solen på en jevn overflate. Men se aldri direkte på solen og definitivt ikke med kikkert.

- Det vil brenne øyet på samme måte som et forstørrelsesglass, advarer Welin.

Du kan lese mer om formørkelsen og se hvordan månens skygge vil flytte seg over jorda her.