CryoSat

Oppskytningstidspunktet nærmer seg for ESA´s issatellitt CryoSat, og i den anledning arrangerte Norsk Romsenter, Kongsberg Satellite Services og Norsk Polarinstitutt et miniseminar ved Polarmiljøsenteret i Tromsø 5. oktober 2005.

Foredragsholdere i Tromsø var Jan-Gunnar Winther (Norsk Polarinstitutt), Einar Arne Herland (ESA/ESTEC), Steinar Sandven (Nansensenteret), Jan Ove Hagen (Universitetet i Oslo) og Jack Kohler (Norsk Polarinstitutt). Samtlige ga uttrykk for store forventninger til CryoSat, som med sin spesielle radar skal skaffe informasjon om endringer i tykkelsen av polare isdekker, iskalotter og havis.

Polar- og klimaforskere i Norge og utlandet har allerede i flere år arbeidet med å forberede bruk av satellitten. Det er gjort is- og snemålinger på blant annet Svalbard, Grønlandsisen og Framstredet for sammenligning med kommende data fra CryoSat. Dermed kan data fra satellitten tolkes med høy presisjon helt fra starten av. Over en tre års periode vil CryoSat virke som en høytflyvende høydemåler og gi uvurderlig informasjon om endringer i isdekket over hav og land – for eksempel om hvor og i hvilken takt isdekket øker eller avtar. Nøyaktige data om dette har man hittil bare kunnet samle inn ved kostbare punktmålinger på bakken. CryoSat vil derimot gi nøyaktige og flatedekkende data for store, sammenhengende områder.

Norske fagmiljøer er spesielt involvert i CryoSat gjennom prosjekter på Svalbard og i Framstredet. På Svalbard er målet å kunne bruke CryoSat til å skaffe presis informasjon om breenes massebalanse, altså om breenes volum øker eller avtar.

I Framstredet, der vi finner den nest største ferskvannsstrømmen på jordkloden, er målet å skaffe data om havisen som forlater Polhavet gjennom denne passasjen. Til dette trenger forskerne pålitelige data om havisens tykkelse. Satellitten måler istykkelsen indirekte, ved å registrere isflakenes høyde over vannflaten.