Tett pardans i bane

Oslo-bedriften Presens har utviklet en trykksensor til bruk i rommet. Trykksensoren har blitt til med støtte fra ESAs program for teknologi, General Support Technology Programme, (GSTP) og Norsk Romsenter.

Uten flytid i rommet er det vanskelig å få oppdrag for romindustrien. Nå sørger den svenske Prisma-satellitten for at det blir lettere.

- Flygningen med Prisma er en viktig milepæl for å kunne levere trykksensorene våre til romindustrien, sier Peder Staubo ved Presens.

Nå venter bedriften spent på data fra trykksensorene på satellitten for å se hvordan de klarer seg.

Perfekt tilpasset rommet

Den norske sensoren holder øye med trykket i den nitrogendrevne rakettmotoren ombord. Trykksensoren er perfekt tilpasset et liv i rommet.

Med sine 75 gram er det norske instrumentet lite og lett. I tillegg er det stabilt og robust, med rask responstid. Det er laget for å takle kosmisk stråling, som vanligvis dreper all elektronikk raskt.

Presens leverer trykksensorer først og fremst til olje- og gassindustrien. Men kravene til teknologi som skal brukes off-shore er ganske like romindustriens.

- Utstyret må kunne tåle ekstreme forhold, være nøyaktig, ikke trenge vedlikehold, og fremfor alt fungere perfekt, for det er ikke plass til feil verken off-shore eller i rommet, sier Staubo.

Han poengterer også at teknologiutvikling må gi mening både teknisk og økonomisk. Nå kan trykksensoren brukes også i andre markeder.

Positiv satsing for norsk industri

- Denne satsingen vil sikre arbeidsplasser og gi betydelige ringvirkninger både for Presens og for norsk industri, sier Rune Eriksen, seksjonssjef for industrikoordinering ved Norsk Romsenter.

Han har jobbet med prosjektet og Presens siden 2001. Nå arbeider både Presens og Norsk Romsenter med å få den norske teknologien inn i ordinære europeiske bæreraketter.

Flygningen med Prisma-satellitten er bare begynnelsen på trykksensorens eventyr i bane.

- Det blir veldig interessant å se om sensoren kan brukes til andre formål i rommet, for den er absolutt den beste på markedet, nå må vi må jobbe videre for å gjenskape suksessen og gjøre det litt bedre neste gang, sier Eriksen.

Det er også planer om å bruke trykksensoren i teknologi til den internasjonale romstasjonen og på satellitten Proba-3, som skal fly to satellitter i tett formasjon for å studere solas korona.

Tango tester teknologi

Den svenske nanosatellitten Prisma demonstrerer ulike typer teknologi til bruk i rommet. Blant annet tester den en ny type rakettdrivstoff som ikke er giftig og flere instrumenter for formasjonsflyging i bane.

Den 15. juni 2010 hadde Prisma en vellykket oppskyting fra Yasnij i Sør-Russland.

Prisma består av to ørsmå satellitter, Tango og Mango, som flyr i tett parformasjon. De må hele tiden holde samme fart og relative posisjon til hverandre. Dermed er nøyaktig kontroll av rakettmotoren svært viktig.

Du kan lese mer om Prisma, Presens og ESA teknologiprogram GSTP i menyen til høyre.