10 november 2011

De aller nyeste bildene fra ESAs Mars Express viser en stor og utdødd vulkan som har falt sammen en gang i løpet av vår røde naboplanets historie.

På jorda ville den døde vulkanen Tharsis Tholus vært en kjempe. Den rager hele 8 kilometer over bakken (Mount Everest er 8848 m.o.h) og dekker et område på 155 x 125 kilometer.

Men på Mars er Tharsis Tholus bare en middels stor vulkan. Det eneste uvanlige med den er at den er svært ødelagt.

Dramatisk fortid

Bildene nedenfor er tatt med det høyoppløselige stereokameraet på ESAs Mars-sonde Mars Express. Vulkanens ødelagte kjegle avslører en dramatisk fortid.

Minst to store deler av den østlige og vestlige siden har falt av i løpet av vulkanens 4 milliarder år lange historie. Disse katastrofene er synlige som flere kilometer høye vegger.

Det mest iøyenfallende ved Tharsis Tholus er likevel kalderaen, fordypningen i midten av vulkanen. Den er nesten helt rund, cirka 32 x 34 kilometer, og omgitt av sprekker som har gjort at bunnen av kalderaen har sunket med så mye som 2,7 kilometer.

Falt sammen

Forskerne tror at vulkanen tømte kammeret med magma under seg i løpet av sine utbrudd.

Da lavaen rant nedover vulkanen sviktet magmakammeret under, og med det, hele vulkanen. Slik oppstod den store kalderaen i midten av vulkanen.

Du kan se flere bilder av den ødelagte vulkanen Tharsis Tholus på bildene under.

For å få vite mer om landskapet på Mars, se artiklene i menyen til høyre.

Travel måned på Mars

November 2011 blir en travel måned for utforskingen av vår røde naboplanet. Både Russland og USA skal skyte opp romsonder til Mars.

Russland skyter opp sin sonde Phobos-Soil (tidligere Phobos-Grunt). Den skal lande på Phobos, den største av Mars’ to måner.

Der skal romsonden ta prøver av overflaten. Disse skal komme tilbake til jorda i 2014. Phobos-Soil har også med seg det første kinesiske romfartøyet til Mars, Yinghuo-1.

Bilder og høydemodeller av Phobos tatt av Mars Express ble brukt for å finne det beste landingsstedet for sonden.

ESA kommer til å gi telekommunikasjonsstøtte til både Phobos–Soil og Yinghuo-1. Til gjengjeld får europeiske forskere adgang til data fra begge romsondene.

NASAs nye Mars-sonde er en rover som heter Mars Science Laboratory, eller Curiosity. Den skal lete etter organiske molekyler, fra fortid og nåtid, noe som kan være tegn på liv på vår røde naboplanet.