Titans hydrokarbonmengder overgår oljereservene på jorden

Slik tenker forskerne seg at det ser ut på Titan, Saturns største måne
13 februar 2008

Titan, Saturns oransje måne, har flere hundre ganger mer flytende hydrokarbon enn alle olje- og gassreservene man kjenner til på jorden. Det viser nye data fra romsonden Cassini.

De nye oppdagelsene er gjort i en studie av Ralph Lorenz fra Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory i USA. Han er medlem av Cassinis radargruppe. Forskningsresultatene ble publisert i Geophysical Research Letters 29. januar 2008.

Gigantfabrikk for organiske stoffer

"Titan er dekket av karbonholdig materiale," sier Lorenz. "Saturnmånen er en gigantisk fabrikk for organiske stoffer. Dette enorme karbonlageret er et viktig vindu mot Titans geologi og klimahistorie."

Med en overflatetemperatur på minus 179 grader Celsius, er Titan svært forskjellig fra jorden. I stedet for vann er det flytende hydrokarboner i form av metan og etan, og tholiner i dyner, på saturnmånens overflate. (Begrepet ”tholiner” ble skapt av Carl Sagan i 1979 for å beskrive de komplekse organiske molekylene som regnes som forløperne for biologiske molekyler.)

Cassini har kartlagt rundt 20 prosent av Titans overflate ved hjelp av radar. Flere innsjøer har blitt observert. Dusinvis av disse antas å inneholde mer flytende hydrokarbon enn alle jordens olje- og gassreserver til sammen.

De nordlige polområdene

Radar Shows Evidence of Seas on Titan
Radarbilder viser innsjøer på Titan

De mørke dynene som finnes langs ekvator inneholder en mengde organisk stoff som er flere hundre ganger større enn jordens egne kullreserver.

De påviste reservene av gass på jorden er beregnet til 130 tusen millioner tonn. Det er nok til 300 ganger mer energi enn det hele USA bruker på oppvarming, nedkjøling og lys til alle sine hus i løpet av et år. Flere dusin av Titans innsjøer kan hver gi minst like mye energi, i form av metan og etan.

"Beregningene er hovedsakelig basert på observasjoner av innsjøer i de nordlige polområdene," sier Lorenz. "Vi har antatt at det er likt på den sørlige halvkule, men vi vet egentlig ikke hvor mye væske som finnes der."

Cassinis radar har observert sørpolområdene bare én gang. Da var kun to små innsjøer synlige. Fremtidige observasjoner av sørpolområdene er planlagt, om Cassinis oppdrag forlenges.

Innsjøer av metan

Forskerne anslo dybden på Titans innsjøer basert på kunnskap om innsjøer på jorden. De tok den gjennomsnittlige størrelsen og dybden til innsjøer på jorden og sammenliknet dette med området rundt, som for eksempel fjell. På jorden er en innsjøs dybde ofte ti ganger mindre enn høyden på området rundt.

"Vi vet også at noen av innsjøene på Titan er dypere enn 10 meter, fordi de ser bokstavlig talt kullsvarte ut på radaren," sier Lorenz. "Hvis disse innsjøene var grunnere, ville vi sett bunnen, men det gjør vi altså ikke."

Temperatursvingninger

Seas on Titan
Innsjøer på Titan

Spørsmålet om hvor mye væske som finnes på overflaten er viktig fordi metan er en sterk drivhusgass på Titan, på samme måte som på jorden. Men på Titan finnes det mye mer metan.

Om all væsken som har blitt observert på Titan er metan, vil det kun vare i noen få millioner år. Det er fordi metan fordamper ut i atmosfæren. Her brytes metanet ned og forsvinner ut i rommet.

Skulle alt metanet forsvinne, vil Titan bli mye kaldere. Forskerne tror metanet lekker ut i atmosfæren fra månens indre via vulkanutbrudd. Er dette riktig, har mengden metan og temperaturen på Titan svingt dramatisk i løpet av saturnmånens historie.

"Vi er karbonbasert liv," avslutter Lorenz. "Å vite hvor komplekst og nært opp til liv karbonbasert kjemi kan komme i et miljø som på Titan, er viktig for å kunne forstå hvordan liv oppstår i universet generelt."

Cassinis neste radarobservasjon av Titan skjer 22. februar 2008. Da skal radaren se nærmere på landingsstedet til Huygens, ESAs probe som landet på Titan 14. januar 2005.

Merknader:

Cassini-Huygens-oppdraget er et samarbeidsprosjekt mellom ESA, NASA, og den Italienske Romorganisasjonen (Italian Space Agency, ASI).

Jet Propulsion Laboratory (JPL) er en del av California Institute of Technology. De styrer Cassini-Huygens-oppdraget for NASAs Science Mission Directorate. JPL designet, utviklet og satte sammen Cassini-sonden som går i bane rundt Saturn.

ESA utviklet Huygens, proben som landet på Titan. ASI stod for utviklingen av antennen med tilhørende instrumenter. Radarinstrumentet til Cassini ble bygget av JPL og den italienske romorganisasjonen, sammen med ansatte fra flere europeiske land og USA.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.