Trener på å lande på en asteroide

En av de to kjøretøyene i asteroide-simuleringen
28 september 2011

I fremtiden kan det bli aktuelt å lande mennesker på asteroider for å undersøke disse skikkelig. Men både teknologi og mannskap må trene mye før det kan skje. Både europeiske og amerikanske forskere gjør dette ved å simulere asteroide-landing i ørkenen i Arizona.

Siden 1999 har astronauter, forskere og ingeniører fra NASA og ulike universiteter trent på både måne- og Mars-landinger i ørkenen utenfor Flagstaff i Arizona.

Simuleringene kalles for Desert RATS – Desert Research and Technology Studies. De har testet rovere, bomoduler, romdrakter, instrumenter, roboter, kommunikasjonssystemer og andre vitenskapelige og tekniske sider ved oppdrag i rommet.

Denne treningen i realistiske men ekstreme miljøer hjelper til med å forberede og planlegge fremtidige romferder. Her kan alle de involverte få verdifull erfaring med så komplekse operasjoner som det en romferd er.

I Norge testes både europeisk og amerikansk utstyr som skal til Mars av AMASE-ekspedisjonen på Svalbard hver sommer. Svalbard er et av de miljøene på jorda som minner mest om Mars, og er både svært kaldt, tørt og steinfylt.

Andre miljøer som passer for slike romsimuleringer og trening er Rio Tinto i Spania. ESA tester utstyr også her. Se lenken i menyen til høyre.

Hvordan jobbe på en asteroide

Romdrakter ble ikke brukt, men astronautene måtte likevel ta spesielle hensyn når de var ute.

I Desert RATS 2011 trente en gruppe astronauter og geologer på å lande på en asteroide og bevege seg rundt på den, til fots og ved hjelp av to kjøretøyer.

I løpet av de to ukene simuleringen varte, bodde mannskapet i en modul som skulle simulere et romfartøy lang ute i rommet. De kunne bare kommunisere med moderfartøyet og kontrollrommet på jorda.

Derfor var all kommunikasjon forsinket med 100 sekunder og hadde begrenset båndbredde.

Det er umulig å gjenskape det lave tyngdefeltet til en asteroide, men astronautene gjorde likevel sitt beste for å simulere at de beveget seg rundt på et lite himmellegeme.

For eksempel festet de seg selv til bakken når de brukte hammere for å ta geologiske prøver, for å forhindre at rekylen fra verktøyet spant dem ut i rommet.

Europeerne kommer ombord

Det europeiske kontrollrommet Erasmus ved ESTEC i Nederland

I 2010 var William Carey, en av ESAs spesialister innen fremtidige operasjoner den eneste europeeren i Desert RATS. Men i 2011 var en hel gruppe forskere fra Europa med.

-Simuleringen er litt som en cricket-kamp, med lange perioder av inaktivitet avbrutt av perioder med intens konsentrasjon, sier Carey om treningen.

Et helt rom med forskere og ingeniører samarbeidet med hvert kjøretøy og dets mannskap. Europeerne jobbet fra ESTEC, ESAs teknologiske senter i Noordwijk i Nederland.

De 11 forskerne og ingeniørene i gruppen kommer fra hele Europa, inkludert Italia, Frankrike og Nederland. Til daglig jobber de med vitenskapelige operasjoner ombord på den internasjonale romstasjonen.

Få mest mulig ut av romvandringene

Gruppen ved ESTEC som deltok på simuleringen

-Disse forskerne var mannskapets ekstra øyne og hjernekraft, sier Sylvie Espinasse, koordinator for gruppen fra ESA.

Gjennom lyd- og videoopptak i sanntid kunne forskerne følge med på alt astronautene og geologene gjorde og hjelpe dem til å få så mye som mulig ut av den dyrebare tiden de var på romvandring ”utenfor” romfartøyet.

Goro Komatsu, feltgeolog fra Italia, og en av deltakerne på Desert RATS 2011

-Jeg likte denne typen utforsking svært godt, sier Goro Komatsu, feltgeolog fra the International Research School of Planetary Science i Italia. Han var en del av mannskapet på ESTEC.

Den andre dagen måtte treningen avbrytes på grunn av tordenvær.

-Det var svært nyttig å måtte hanskes med en slik uventet hendelse under simuleringen, sier Komatsu.

For på en ekte asteroide kan det oppstå både solstormer og andre forhold som kan hindre kommunikasjon og tvinge astronautene i dekning.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.