Vannsatellitten SMOS går live!
ESAs vannsatellitt Soil Moisture and Ocean Salinity, SMOS, er ferdig med testfasen i rommet og har nå begynt på sin virkelige jobb: Å måle de store strømmene i havet og fuktigheten i jordsmonnet på land.
SMOS ble skutt opp fra Plesetsk i Nord-Russland 2. november 2009. Siden den gang har satellitten vært gjennom et intenst program med oppstart, kalibrering av instrumentene og validering av målingene.
Dette er nødvendig for at satellitten skal få et langt og godt liv i bane rundt jorda. Derfra skal SMOS måle mengden av salt i overflatevannet i havene. Slike data er nødvendige for å få vite mer om de globale sirkulasjonsmønstrene i havet.
Disse sirkulasjonsmønstrene spiller en viktig rolle for klimaet, for eksempel ved å transportere varmt vann fra ekvator til polene. Data om saltinnhold i havoverflaten vil altså bedre vår forståelse av forholdene som påvirker den globale havsirkulasjonen og klimaet på jorda.
SMOS skal også måle mengden vann som finnes ned til rundt to meters dybde i jordsmonnet på land. Fuktighet i denne såkalte rotsonen er viktig for å vite hvor mye vann som fordamper ut i atmosfæren.
Disse satellittdataene vil gi bedre værmeldinger og varsler om ekstremvær som oversvømmelse og tørke, gjøre det lettere å måle plantevekst og biomasse, samt øke kunnskapen om karbonsyklusen på jorda.
I perfekt stand
Forskerne og ingeniørene som arbeider med SMOS møttes nylig i Avila i Spania for å vurdere dataene. Etter en tre dager lang gjennomgang viste det seg at alle delene av satellitten er i perfekt stand og klar til å begynne jobben. Dermed avsluttet møtet formelt oppstarten og testingen av SMOS i rommet.
Ansvaret for vannsatellitten er nå overført fra ESAs prosjektleder Achim Hahne til Susanne Meckleburg, oppdragsleder for SMOS. Hahne ledet utviklingen av SMOS siden 2001. Meckleburg blir nå ansvarlig for dataene som skal leveres til forskere verden over.
Ved overføringen sa Achim Hahne: - Jeg ønsker å takke alle mine kolleger i ESA, CNES og industrien for den flotte jobben de har gjort med å få prosjektet fra tegnebordet og opp i bane rundt jorda.
Prosjektlederen synes det har vært et privilegium å arbeide med et så innovativt prosjekt. SMOS vil gi essensiell informasjon for forståelsen av jordas store kretsløp. I tillegg demonstrerer utviklingen det høye nivået på europeisk teknologi.
- Fra nå av vil babyen vår være i Susannes dyktige hender og vi gleder oss til å se hvordan SMOS’ data vil bidra til kunnskapen om jorda og hvordan denne informasjonen vil bli tatt i bruk, sa Hahne.
De første resultatene til Bergen
Hans kollega, Susanne Mecklenburg, forventer at data over global lystemperatur vil bli frigitt allerede i juni. Målinger av jordfuktighet og saltholdighet i havet vil foreligge i september 2010.
SMOS bruker en ny type interferometrisk radiometer som opererer i L-båndet av mikrobølgespekteret for å danne bilder av lystemperaturen på jorda. Disse bildene kan brukes til å danne kart over fuktighet i jordsmonn hver tredje dag og saltholdighet i hav hver 30. dag.
Norske forskere ved Nansensenteret i Bergen er med på å validere og bekrefte dataene om saltholdighet i overflatevann på havet.
SMOS er den tredje av Earth Explorer-satellittene som ESA har skutt opp i løpet av bare ett år. Denne serien med satellitter skal holde øye med klimaet på jorda og øke vår forståelse av jordas store klimasystemer.
De to andre Earth Explorer-satellittene som har blitt skutt opp så langt er tyngdefeltsmåleren GOCE og CryoSat-2 som skal måle tykkelsen av isen på jorda.
Resultatene fra alle tre satellittene blir presentert på forskningskonferansen Living Planet Symposium som går av stabelen i slutten av juni i Bergen.
For å lese mer om SMOS og Living Planet Symposium, se menyen til høyre.
