Veien til stjernene – hva skal til for å bli en astronaut?

De som er plukket ut for å bli ESA astronauter har virkelig utmerket seg. Siste gang et uttak ble annonsert, søkte 22 000 forhåpningsfulle kvinner og menn fra Europa. Men det er bare omkring ti ESA astronauter. En av dem er den svenske fysikeren Christer Fuglesang. Rymstyrelsens forrige generaldirektør og professor i romfysikk Kerstin Fredga husker utvelgelsesprosessen i Sverige:

-Vi annonserte og plukket etterpå ut fem kandidater, hvorav en var Christer. Av de fem bestemte ESA seg for Christer. Men vi gjorde det første utvalget fordi vi har større mulighet for å bedømme svenske kvalifikasjoner og hvilke søknader som ikke var seriøse, sier Kerstin Fredga.

Hvem kan egentlig bli astronaut?

ESA's romfarere kan grovt inndeles i to kategorier – de med flyverbakgrunn og de med forskningsbakgrunn. Omtrent halvparten er tidligere piloter. Den andre halvdelen har akademisk bakgrunn, vanligvis innen fysikk, men også innen andre fag, for eksempel medisin.

- Christer Fuglesang har disputert sin doktoravhandling i partikkelfysikk ved Universitetet i Stockholm, og ble til og med førsteamanuensis i 1991, forteller Kristin Fredga.

- Det er viktig at det finnes astronauter med vitenskapelig bakgrunn. En forskerinnstilling er verdifull i astronaut-sammenheng, for eksempel i utvikling, feilsøking og reparasjon av eksperiment-utstyr om bord i romstasjonen, fortsetter Kerstin Fredga.

De personlige egenskapene er også viktige. Høyden må ikke overstige 1,90 m og ikke være mindre enn 1,53 m for å kunne passe inn i romfartøyer og romdrakter. Kandidatene må være helt friske og i god fysisk form. Dessuten skal de være i god psykisk form, noe som for eksempel innebærer høy konsentrasjonsevne, sterk motivasjon, fleksibilkitet, samarbeidsevne, lav aggresivitet og god følelsesmessig stabilitet.

- Særlig psykisk stabilitet er viktig. Denne egenskapen er vanskeligere å måle enn de fysiske kravene, men den kommer frem i intervjuene, kommenterer Kerstin Fredga.

Når en kandidat er godkjent i det europeiske astronautkorpset, begynner treningen for en romferd. Men ventingen på det første oppdraget kan bli lang – Christer Fuglesang har for eksempel ventet i 14 år.

Astronautene trener opp sine fysiske og psykiske ferdigheter. De lærer seg nye fagområder, og dyktiggjør seg innen sitt eget for eksempel gjennom fortsatt forskning. De er også en slags ambassadører for romvirksomhet med reiser rundt i verden for å forelese og svare på spørsmål.

- Christer Fuglesang har vært en fantastisk ambassadør både for romvirksomheten og for Sverige. Han er alltid profesjonell og vennlig, sier Kerstin Fredga.

Det er ikke bestemt noen dato for en ny søknadsomgang til ESA's astronautkorps, men interesserte bør holde øyne og ører åpne fordi romorganisasjonen før eller siden må rekruttere flere astronauter. I mellomtiden er det bare å skaffe seg de rette kvalifikasjoner og håpe på at de vil holde i den harde konkurransen.