Veien videre i rommet

På konferansen vil ministrene som er ansvarlige for romaktiviteter i ESAs medlemsland, samt Canada, møte representanter fra ESA.

De europeiske og canadiske romministrene vil avgjøre støtten til de videre trinnene i dagens romprosjekter, samt velge hvilke nye programmer som det skal satses på.

Hvorfor er rommet viktig?

Hovedformålet til ESAs romprogrammer er å forsterke rommet som en strategisk fordel som er fundamentalt viktig for Europas uavhengighet, sikkerhet og vekst.

Rommet og de ulike romprosjektene åpner nemlig for enorme muligheter. Det gir Europas ledere bedre verktøy til å svare på kritiske utfordringer, som klimaendringene og den globale sikkerheten.

Rommet bidrar også signifikant til vekst og arbeid i Europa, og utvikler teknologi og tjenester som er helt nødvendige for våre kunnskapsbaserte samfunn. Sist, men ikke minst, øker rommet og romprosjektene forståelsen av vår egen planet og universet rundt oss.

På disse måtene bidrar rommet og utforskingen av rommet til å styrke europeisk identitet, samhold og sikkerhet. Det gir også inspirasjon til fremtidige bragder og mål, og trekker barn og unge til utdannelser innen forskning og teknologi.

Fem hovedtema

I Haag vil romministrene diskutere fem hovedtema. Disse er: Europas sikkerhetsmessige og forsvarsmessige behov, utviklingen av konkurransedyktig og innovativ industri, bidrag til det kunnskapsbaserte samfunnet, og sikring av tilgang til teknologier, systemer og muligheter som øker uavhengighet og samarbeid.

Den europeiske romsektoren ønsker å nå høyere opp på den politiske, strategiske og økonomiske agendaen til alle medlemslandene i ESA. Derfor arbeider ESA med å finne de mest effektive infrastrukturene i Europa for å gjøre denne oppgraderingen mulig.

Utviklingen av de nye romprogrammene vil for eksempel gjøre det nødvendig å bygge flere forskningssentre for ESA. Blant annet er ESA i forhandlinger med Storbritannia om å opprette et nytt senter i Harwell i Oxfordshire.

Norge er med

- Det er flere grunner til hvorfor Norge er med på ESAs programmer, sier Bo Nygård Andersen, administrerende direktør for Norsk Romsenter.

Det er Norsk Romsenter som forvalter og gir råd om Norges aktiviteter i rommet, og er kontaktnettverk mot ESA.

- Teknologiprogrammene gir norsk industri mulighet til å utvikle nye produkter som vil gi dem nye oppdrag, sier Andersen. Innen for eksempel satellittkommunikasjon og utstyr til satellitter og raketter, er norske bedrifter er langt framme.

Norske miljøer er også blant de ledende innen flere områder av romforskning. For eksempel solforskning og bruk av rakett til å undersøke grensen mellom atmosfære og rom. Norge satser på å videreutvikle denne styrken, blant annet gjennom ESAs programmer.

ESA-programmer viktige for Norge

ESAs Kopernikus-program (tidligere Global Monitoring for Environment and Security, GMES) skal overvåke hav- og landområder. Utviklingen av Galileo, Europas eget GPS-system, er også godt i gang. I tillegg skal nye meteorologiske satellitter utvikles i prosjektet Metosat Third Generation.

For Norge, med sitt værharde klima, store skipstrafikk og betydelige off shore-aktiviteter, er data fra både vær-, navigasjons- og overvåkingssatellitter av største betydning for sivile og militære aktører. I tillegg representerer utviklingen av disse satellittsystemene og deres bakkestasjoner store muligheter for norsk industri.

- Norge har også deltatt i utviklingen av den internasjonale romstasjonen og har hatt flere interessante industrioppgaver i denne sammenhengen, sier Andersen. Europas videre planer for samtlige av disse romprogrammene er tema på ministerkonferansen.

Fremtidige prosjekter

På ministermøtet planlegger ESA å fremme forslag om et nytt program som skal lagre klimarelaterte data samlet inn av ESAs satellitter. Lange dataserier er nødvendig for effektiv forskning på klima og miljø.

- Norges sterke fokus på klimapolitikk har medført at vi har vært en av de viktigste pådriverne til dette programmet, sier Andersen.

ESA utvikler også ExoMars, et kjøretøy som skal lande på Mars for å lete etter liv. Den videre utviklingen av ExoMars-prosjektet skal diskuteres på årets ministerkonferanse.

- Norske miljøer har vist seg å være konkurransedyktige i dette prosjektet, sier Andersen. Blant annet kan en norskutviklet radar måle forholdene under bakken der kjøretøyet beveger seg. For å sikre norske interesser i dette prosjektet kan det være aktuelt å øke deltakelsen noe.

- Norsk Romsenter håper at Norge vil ha en videre satsing i ESA som tillater oss å virkeliggjøre vår ambisiøse visjon, avslutter Andersen. - I 2015 skal Norge nemlig være det land som har størst nytte av rommet!