Vellykket oppskyting for to nye miljøsatellitter fra ESA

SMOS and Proba-2 liftoff
2 november 2009

ESA PR 28-2009. Den andre satellitten i ESAs Earth Explorer-serie - Soil Moisture and Ocean Salinity (SMOS) - og den andre demonstrasjonssatellitten under ESAs Project for Onboard Autonomy (Proba-2), ble i går natt sendt ut i omløpsbane fra det nordlige Russland.

SMOS vil spille en viktig rolle når det gjelder å måle klimaendringer i global målestokk. Det er den første satellitten som både kartlegger saltinnholdet i havoverflaten og fuktigheten i jordsmonnet i global målestokk. For å gjøre dette, har SMOS et unikt, interferometrisk radiometer som gjør det mulig å få et passivt overblikk av vannsyklusen i verdenshavene, atmosfæren og på land.

2 reiser på ryggen av SMOS. Proba 2 er oppfølgeren til den svært vellykkede Proba 1-satellitten som ble skutt opp i 2001. Proba2 skal demonstrere 17 avanserte satellitteknologier - for eksempel miniatyrsensorer for ESAs fremtidige romsonder og et meget sofistikert CCD-kamera med en vidvinkeldekning på 120 grader. I tillegg har satellitten med seg et sett med fire vitenskapelige instrumenter for å observere sola og studere plasmamiljøet i omløpsbane.

To satellitter i to omløpsbaner

Satellittene ble skutt opp øverst på et Rockot-utskytingsfartøy levert av Eurockot GmbH. Oppskytingen fra kosmodromen i Plesetsk i det nordlige Russland fant sted kl. 01.50 norsk tid mandag 2. november. Omtrent 70 minutter etter oppskytingen skilte SMOS seg på vellykket vis fra det øverste trinnet i Rockots Breeze-KM. Kort etter ble satellittens første telemetri mottatt av Hartebeesthoek-bakkestasjonen, nær Johannesburg i Sør-Afrika. Deretter foretok det øverste trinnet flere manøvrer for å komme ned i en litt lavere omløpsbane, og Proba-2 ble så sluppet, etter omtrent tre timers flygning.

SMOS separation from Breeze

Begge satellittene sirkler nå rundt jorda i hver sin solsynkrone bane, i en høyde på henholdsvis 760 kilometer for SMOS og 725 kilometer for Proba-2. Kontrollsenteret Proteus, som drives av Centre National d’Etudes Spatiales (CNES) i Toulouse i Frankrike, står for kontrollen av SMOS på vegne av ESA. Kontrollsenteret Proba i ESAs sporingsstasjon i Redu i Belgia har overtatt Proba-2.

Operasjoner tidlig under omløpsbanen har begynt å sjekke satellittene før de skal igangsette sine virksomheter. Det forventes at Proba-2 kommer i driftsstatus om to måneders tid. Det vil ta lenger tid å sjekke og kalibrere den svært innovative lasten ombord i SMOS. Romfartøyet vil komme i full driftsmodus i løpet av seks måneder.

“- Vi er ekstremt fornøyde med dette dobbelte “lykketreffet”, som vil gi Europa to nye verktøy for at vi bedre skal forstå vår planet og klimaendringene, samt nye teknologigjennombrudd som vil øke den europeiske industriens konkurranseevne på det globale markedet, og således bidra til den globale økonomien, uttalte Jean-Jacques Dordain, ESAs Generaldirektør under oppskytingen fra Plesetsk.

Skal undersøke jordas vannsyklus

SMOS measurement principle

SMOS er en satellitt på 658 kg. Den er utviklet av ESA i samarbeid med Frankrikes romorganisasjon CNES og Spanias Centro para el Desarrollo Tecnológico Industrial (CDTI). Den nye miljøsatellitten er basert på Proteus’ lille satellittplattform, utviklet og bygget av Thales Alenia Space. Lasten består av ett eneste instrument, Microwave Imaging Radiometer ved bruk av Aperture Synthesis (MIRAS), utviklet av EADS CASA Espacio.

MIRAS er et interferometer som kobler sammen 69 mottakere montert på tre bevegelige armer for å måle temperaturen på refleksen fra jordas overflate i mikrofrekvensområdet. Denne temperaturen er koblet til både den faktiske temperaturen på overflaten og dens lederegenskaper, som igjen er knyttet til jordsmonnsfuktigheten for landoverflaten og vannets saltinnhold for havoverflaten.

“Dataene som samles inn av SMOS vil supplere de målingene som allerede er gjort på bakken og havet for å overvåke vannutvekslingen i global målestokk. - Fordi disse utvekslingene - de fleste av dem finner sted i fjerntliggende områder - påvirker været direkte, er de av avgjørende betydning for meteorologene, uttalte Volker Liebig, ESAs direktør for jordobservasjonsprogrammer [Director of Earth Observation Programmes]. “- Videre er saltinnholdet en av drivkreftene for thermohalin sirkulasjon, det vil si det store nettverket av strømmer som styrer varmevekslingen i verdenshavene i global målestokk, klimatologer har i lang tid ventet på målingen av denne, fordi de ønsker å kunne forutsi langsiktige virkninger av dagens klimaendringer, tilføyde Liebig under oppskytingen fra kosmodromen i Plesetsk.

SMOS er den andre satellitten som er skutt opp i Earth Explorer-programmet. Det ledes av ESA for å fremme innhentingen av nye miljødata til forskning. SMOS følger etter Gravity and steady-state Ocean Circulation Explorer (GOCE), som ble skutt opp i mars 2009 ved hjelp av en Rockot. Flere Earth Explorers er allerede i ferd med å bli klargjort. Cryosat-2, som skal måle tykkelsen på verdens islag, er klar for oppskyting i februar 2010. Issatellitten blir fulgt av ADM-Aeolus, som skal studere dynamikken i atmosfæren. Deretter følger Swarm i 2011, som skal overvåke svekkelsen av jordas magnetfelt, samt EarthCARE som skal studere skyer og aerosoler i 2013.

Teknologi for fremtiden

Proba-2
Proba-2

Med en oppskytingsmasse på 135 kg er Proba 2 en mye mindre satellitt enn forgjengeren, Proba 1. Men i likhet med Proba1 har Proba2 som mål å demonstrere en lang rekke teknologier både for fremtidige satellittsystemer og for vitenskapelige instrumenter. - Blant disse er en demonstrasjonsmodell av en stjernesøker i miniatyr, utviklet for ESAs oppdrag BepiColombo til Merkur, og den fremtidige Solar Orbiter-sonden,, fortalte Michel Courtois, ESAs direktør for teknologi og kvalitetsadministrasjon [Director of Technology and Quality Management] fra Plesetsk.

Andre teknologier som skal demonstreres omfatter en digital solsensor, et kamera med miniatyrvidvinkel, fibersensorer, et høypresisjonsmagnetometer, en dobbelfrekvens-GPS-rommottaker, en xenon-matet resistojet-fremdriftsenhet, en kaldgassgenerator og mye mer.

I tillegg har Proba 2 med seg to belgiske instrumenter for solfysikk og to tsjekkiske eksperimenter innen plasmafysikk.

Ytterligere to Proba-satellitter er allerede i planleggings- og utviklingsfasen. Proba V vil frakte med seg en multispektral vegetasjonssensor for å kunne overvåke jordas vegetasjonsdekke. Proba 3 skal demonstrere formasjonsflyging av satellitter.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.