Veteransatellitten ERS-1 gir ny kunnskap om isen på Grønland

I de siste årene har forskerne blitt klar over at de store breene som utgjør Grønlands massive isdekke har beveget seg raskere mot havet enn tidligere. Årsaken til den økte bevegelsen har vært antatt å skyldes høyere temperaturer som øker smeltingen på overflaten av isbreene.

Isen som smelter på toppen av isbreer dreneres gjennom sprekker og huller i isen ned til grunnen under breen. Sprekkene og hullene som smeltevannet strømmer gjennom kalles for mouliner, etter det franske ordet for mølle.

Forskerne har til nå antatt at smeltevannet fungerer som smøremiddel under breen og gjør at den beveger seg raskere mot havet.

Smeltevann bremser isbreen

Økningen av isbreers fart i løpet av sommeren på grunn av økt smelting har vært vanskelig å beregne og modellere. Det har ført til usikkerheter i beregningene over hvor raskt Grønlandsisen smelter og hvor raskt havnivået stiger.

En ny artikkel publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature denne uken, viser at den økte bresmeltingen på sommeren bremser ned bevegelsen til isbreene på Grønland, i stedet for å øke den.

Den nye forskningen tyder på at rørsystemet som drenerer bort smeltevannet inne i isbreer utvider seg for å kunne ta i mot mer smeltevann, uten at isbreen beveger seg raskere.

Satellittdata fra varme somre

- Til nå har vi antatt at økt smelting på overflaten av isbreer øker bevegelsen og bidrar til at hele isdekket forsvinner raskere, men de nye resultatene viser at prosessen er mer komplisert enn som så, sier Andrew Shepherd, professor ved Universitet i Leeds i Storbritannia. Han har ledet den nye studien.

Forskerne fokuserte på seks isbreer i det indre av Sørvest-Grønland og brukte data fra ESAs jordobservasjonssatellitt ERS-1, tatt fra 1992 til 1998. I denne perioden var somrene spesielt varme på Grønland, med varmerekord sommeren 1998.

Forskerne brukte dataene fra ERS-1 og en teknikk som kalles for ”intensitetssporing” (intensity tracking) over perioder på 35 dager for å beregne farten som isbreene beveget seg i. Resultatene viser at økt overflatesmelting ikke endret isbreenes fart i det hele tatt.

Ikke trygg for klimaendringene

Observasjonene fra ERS-1 viser at selv om farten på begynnelsen av sommeren var lik for alle årene, senket farten til isbreene seg sterkt i de varme årene når det var mer smeltevann på overflaten av breene.

Forskerne antar at dette skyldes mer effektiv drenering av smeltevannet under breen på varme somre, noe som også har blitt observert i isbreer i Alpene.

Selv om det er mye forskerne ennå ikke vet om bevegelsene til isbreer, må de nye funnene tas med i beregningene over hvor mye innlandsisen på Grønland bidrar til økningen av havnivå.

- Men dette betyr ikke at innlandisen på Grønland er trygg mot klimaendringene, fordi forandringer i smelteforholdene i havet også spiller en rolle i dette, sier Shepherd.

ERS-1, Europas første miljøsatellitt

Målingene i arbeidet er utført av ESAs jordobservasjonssatellitt ERS-1. Da satellitten ble skutt opp i 1991 var det den første europeiske radarsatellitten laget kun for å overvåke miljøet.

Suksessen med ERS-1 la grunnlaget for flere av jordobservasjonssatellittene og målingene som vi i dag er avhengige av for å finne ut hvordan de komplekse systemene på jorda fungerer.

Både ERS-1 og oppfølgeren ERS-2 er innovative satellitter. For å få best mulig utbytte av de solide forskningsdataene fra ERS-programmet, vurderes ERS-2 for en ny fase med observasjoner av jordas isdekke, før programmet avsluttes i midten av 2011.