Viktige solrelaterte oppdrag til Norge
Den japanske solforskningssatellitten Solar B skal skytes opp i 2006. Norsk forskning og industri har av ESA fått i oppdrag å lese ned store mengder data fra satellitten, dessuten bygge et europeisk senter for data-distribusjon.
Solar B skal skaffe mer informasjon om de prosessene som preger den ytre del av Solens atmosfære. Spesielt interessant er koblingen mellom den magnetiske finstrukturen i Solens overflate og de dynamiske prosessene høyt oppe i atmosfæren. Sentralt her er det største optiske solteleskopet som noensinne er plassert i rommet. Teleskopet skal kunne avdekke detaljer med en utstrekning ned til 175 km på Solens overflate. Det høres kanskje ikke så imponerende ut, men tilsvarer likevel det å lese et bilskilt på 100 kilometers avstand. Foruten i den synlige delen av spekteret skal instrumenter om bord registrere i røntgenområdet og i ekstremt ultrafiolett.
I Solar B´s solsynkrone, 600 kilometer høye bane rundt Jorden kan Solen observeres uavbrudt i ni måneder av året. De resterende tre månedene byr på korte avbrudd når satellitten kommer inn i jordskyggen. Forventet operasjonstid er minimum tre år.
Data fra Solar B skal leses ned av KSAT´s stasjon på Svalbard, fordi beliggenheten langt mot nord gjør at satellitten vil være synlig på hvert eneste omløp enten i nord- eller sydgående retning. Dette er mer enn for andre nedlesningsstasjoner. Ja, forskerne får faktisk mer enn dobbelt så meget data i forhold til hva stasjoner i kun Japan og USA kunne skaffe.
Et europeisk datasenter skal bygges opp ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk, Universitetet i Oslo, der solfysikk-gruppen regnes som en av verdens ledende. Datasenteret vil bli utstyrt med kraftige datamaskiner. Tre nye stillinger skal opprettes for drift og brukerstøtte.
De norske oppdragene vil bli koordinert og ledet av Norsk Romsenter, og kontrakten på vel 60 millioner kroner over seks år er da også opprettet mellom ESA og Norsk Romsenter. Prosjektleder ved Romsenteret er seniorrådgiver Pål Brekke.
Utviklingen av Solar B skjer med bidrag spesielt fra USA og Storbritannia. Norge har for øvrig vært med i utviklingen av visualiseringsverktøy og programvare for å analysere vitenskapelige data fra ett av instrumentene i satellitten.
