Vindene på Venus
ESAs romsonde Venus Express har målt vindene på Venus. Det viser seg at vindene varierer mye, og påvirkes av høyde over bakken og avstanden til ekvator.
Forskerne har lenge visst at det blåser kraftig på Venus. Nå vet de hvor mye. ESAs venussonde, Venus Express, har sendt de første tredimensjonale oversiktsbildene av vindene på Venus.
Ved hjelp av VMC- og VIRTIS-instrumentene ombord på Venus Express, fulgte forskerne hundretalls skyer på tre ulike høyder i Venus’ atmosfäre.
VIRTIS er et spektrometer som måler avstand og bølgelengde i de ultrafiolette, synlige og infrarøde delene av spekteret. VMC er et vidvinkel kamera som kan ta bilder på fire ulike bølgelengder.
Fulgte hundrevis av skyer
Venus Express-teamet fulgte 625 skyer på 66 kilometers høyde, 662 skyer på 61 kilometers høyde og 932 skyer på 45-47 kilometers høyde, både på Venus’ dag- og nattside.
Mellom ekvator og 50-55 grader nord varierte vindene kraftig. Vindhastigheten ble målt til 370 kilometer i timen på 66 kilometers høyde og 210 kilometer i timen på 45-47 kilometers høyde.
- De nye dataene som vi har samlet inn er svært viktige for å forstå den såkalte super-rotasjonen på Venus, sier Håkan Svedhem, ESAs projektleder for Venus Express. - Vi har nå kommet ganske nær en løsning på dette problemet.
Super-rotasjon betyr at atmosfæren snurrer raskere enn planeten under. Venus går rundt sin egen akse i løpet av 243 jorddøgn. Atmosfæren roterer én runde på bare fire døgn. Hva som gir atmosfæren slike hastigheter har lenge vært et mysterium.
Vindene drives av sola
Nærmere polene var bildet et helt annet. Ved Venus’ poler finnes det nemlig gigantiske virvelvinder. Sør for 65 grader sør og nord for 65 grader nord dominerer de vindmønsteret helt. (Til sammenlikning ligger Bergen på rundt 60 grader nord.)
Nærmere polene drives skyer i alle høyder av de polare virvelvindenes rotasjon. Mot polene synker vindhastigheten, og ved selve polene er hastigheten nesten null.
Vindene på Venus drives av energien fra sola, men nøyaktig hvordan det skjer er ennå ikke kjent. Forskerne har observert at vinden er sterkest der innstrålingen av sollys er høyest, altså nær ekvator, midt på dagen.
I tillegg varierer hastigheten på vindene som blåser parallelt med ekvator gjennom døgnet. Solenergien som samles opp i løpet av dagen får nemlig vindene til å bli sterkere på kvelden.
- Generelt sett stemmer resultatene med det vi forventet, sier Svedhem. - Men vi har nå mye mer detaljer, spesielt angående bølgefenomener og turbulens i atmosfæren.
Denne kunnskapen kan forskerne bruke til å forbedre sine matematiske modeller av vindene på Venus.
