Fokus på jetter, ånder og alver

ESA har godkjent et såkalt Fase B prosjekt – en detaljert konstruksjonsfase – for en instrumentpakke. Det er naturligvis ikke ensbetydende med en beslutning om å fly, men et skritt på veien. Og hvis instrumentpakken skulle bli å finne på Den internasjonale romstasjonen, vil den kunne videreføre det arbeid som alt har vært utført der: i 2001 brakte den franske ESA-astronauten Claudie Haigneré med seg mikrokameraer konstruert for å registrere lysfenomenene. Det samme gjorde den belgiske astronauten Frank De Winne i 2002, den spanske astronauten Pedro Duque i 2003 og den nederlandske astronauten André Kuipers i 2004.

Lenge før den tid hadde imidlertid NASA's gammastråledetektor BATSE registrert kortvarige glimt av gammastråler fra Jorden. BATSE var en del av Compton-romobservatoriet, som skulle brukes til studier av gamma- og røntgenstråler fra fjerne galakser. Til å begynne med trodde forskerne at BATSE-registreringene skyldtes en feil ved instrumentet, men det viste seg virkelig å være et nytt fenomen kalt TGF (Terrestrial Gamma Flashes).

Sannsynligvis oppstår glimtene når elektroner akselereres ut av atmosfæren med relativistiske hastigheter – hastigheter som nærmer seg lysets – i kolossale elektriske felt. BATSE omfattet ikke kameraer, og det var vanskelig å avgjøre om glimtene hadde noe med lyn å gjøre. På den annen side kunne det se ut som de forekommer over områder med hyppig tordenvær.

Nå ønsker forskerne å finne frem til sammenhengen mellom såkalte omvendte lyn – blå jetter, røde ånder og alver – gammastråleblink og tordenvær under. Dessuten hvilken betydning fenomenene har for kjemien og elektrodynamikken i atmosfæren. Det er bakgrunnen for at ESA har engasjert forskere fra Danmark, Italia, Norge og Spania for å utvikle instrumentpakken med betegnelsen ASIM (Atmosphere-Space Interactions Monitor). ASIM kommer til å bestå av seks kameraer, seks fotometre og en røntgendetektor med høy oppløsning. Norge har ansvaret for store deler av denne detektoren, blant annet detektormaterialet og elektronikken.

Den norske innsatsen ledes av professor Nikolai Østgaard ved Universitetet i Bergen. Universitetet er sterkt involvert i prosjektet, og har trukket inn selskapet Gamma Medica Ideas for spesialkompetanse. Norsk Romsenter gir økonomisk støtte.

"ASIM omfatter alle de instrumentene som skal til for å etablere sammenhengen", sier professor Østgaard. "Vi har optiske kameraer utstyrt med filtre som gjør at vi kan skjelne mellom lyn og det som skjer høyere oppe. Dessuten måler vi røntgenstråling. Vi kan registrere når fenomenene skjer samtidig, hvor lenge de varer og hvor store energinivåer som er involvert".

Instrumentpakken skal være klar til montering på utsiden av den europeiske laboratorieseksjonen Columbus i 2010 eller 2011.