Likhetstrekk mellom Svalbard og Mars

På begge steder er det kaldt, om enn med atskillig lavere gjennomsnittstemperaturer på Mars. Begge steder har variable mengder vann i bakken – som is eller permafrost øverst, trolig i flytende form lengre ned. På Mars har den amerikanske orbitalsonden Mars Odyssey påvist ganske store mengder is i den øverste meteren ved polområdene, spesielt den nordlige. ESA´s Mars Express har utstyr som skal gjøre det mulig å påvise vann i flytende form eller som is meget lengre ned.

Vulkansk aktivitet

På Mars ses klare tegn til tidlig vulkansk aktivitet, og i en periode var særlig den nordlige halvkulens overflate preget av enorme vannmengder. Selv i nyere tid har geotermisk virksomhet ført til at smeltet is er kommet opp eller ut av bakken og, sammen med sand og litt større steinpartikler, laget renner i for eksempel kratersider før vannet fordampet. Også Svalbard har vulkanske fjell, flere av dem med renner som minner en god del om rennene på Mars. Svalbard har dessuten varme kilder, der mikroorganismer florerer.

Karbonatkuler

Frem til nå er det på Jorden oppdaget ca. 26 meteoritter som vi med stor sikkerhet vet stammer fra Mars – forholdet mellom forskjellige gasser i meteorittene er det samme som de amerikanske Viking-landingsseksjonene påviste i planetens tynne atmosfære. Den mest berømte Mars-meteoritten er utvilsomt ALH84001, som i 1984 ble funnet i Allan Hills området i Antarktis. Der hadde meteoritten ligget i 13000 år, etter at et objekt hadde slått den ut av Mars-overflaten 16 millioner år tidligere. ALH84001 inneholder små mengder knapt synlige karbonatkuler som synes å ha oppstått langs sprekker i nærvær av vann. Dessuten noe som enkelte forskere i 1996 mente er fossiler av mikroorganismer.

Akkurat denne påstanden er meget omdiskutert, men det er i hvert fall interessant at karbonatkuler som minner om dem på Mars finnes på Svalbard.

AMASE 2003

I midten av august var en vitenskapelig ekspedisjon med 14 forskere i sving på Svalbard for å utdype likhetstrekkene mellom den arktiske utposten og Mars. Ekspedisjonen gikk under betegnelsen AMASE (Arctic Mars Analog Svalbard Expedition) 2003, og ble ledet av dr. Hans E.F. Amundsen fra PGP-senteret, Senteret for geologiske prosessers fysikk ved Universitetet i Oslo. Fra USA var det deltakelse fra Lunar and Planetary Institute i Houston, Carnegie Institute of Washington og NASA´s Ames Research Center. Norsk Romsenter støttet ekspedisjonen finansielt.

Feltarbeidet var konsentrert om Sverrefjell og Trollkildene ved Bockfjorden på nordsiden av Svalbard, dessuten Trollosen på sydsiden. Etter at analysearbeidet er ferdig skal deltakerne møtes i Norge i begynnelsen av februar 2004 for å drøfte resultatene, kanskje også planlegge en ny ekspedisjon.