Rekordlite is i Arktis

Jordobservasjonssatellitter gjør det mulig å måle utbredelsen og mengden havis som finnes, til og med i så utilgjengelige områder som Arktis. I 2011 er arealet av isen i Arktis nesten like lite som det var i rekordåret 2007.

Ifølge forskere ved Universitetet i Bremen i Tyskland er utstrekningen av is mindre i 2011 enn i 2007. Deres kart er basert på observasjoner foretatt av en japansk mikrobølgesensor ombord på den amerikanske satellitten Aqua.

Andre forskningsinstitusjoner, som Nansensenteret i Norge og det amerikanske National Snow and Ice Data Center, sier at det ikke ble ny minimumsrekord i år, men at det var nære på.

Menneskeskapt oppvarming

- Ifølge våre algoritmer krympet ikke arealet av havis i Arktis mer i år enn det gjorde i rekordåret 2007, vi ligger på omtrent samme nivå som i 2008, hvor det også var svært lite is, sier Lasse Pettersson ved Nansensenteret i Bergen.

Forskerne bruker forskjellige metoder for å måle havis, basert på ulike satellittobservasjoner. Likevel er det ingen tvil om at det blir mindre og mindre is i Arktis.

-Det er klart at dette er en følge av menneskeskapt oppvarming med globale konsekvenser, sier Georg Heygster, forsker ved Universitetet i Bremen.

Som en følge av dette vil livsvilkårene for både alger, fisk og pattedyr, som seler og isbjørner, i Arktis endre seg, med uvisst utfall for dyrelivet.

Isdekket halvert på 30 år

Forskerne visste at det ville bli lite is i år ved isminimum i september. Allerede i august viste satellittdata at både nordvest- og nordøstpassasjen var isfri. Det har til nå vært sjeldent og betyr at isdekket er redusert.

I løpet av de siste 30 år som satellitter har observert Arktis, har utbredelsen av is ved minimum i september blitt halvert.

Tidlig på 1980-tallet målte isdekket rundt 8 millioner kvadratkilometer. Ved minimumsrekorden i september 2007 var isdekket på litt over 4 millioner kvadratkilometer.

Isens volum mindre i 2011 enn i 2007

Havis kan måles ved hjelp av flere ulike typer satellittdata.

Radarer på satellitter som ESAs store jordobservasjonssatellitt Envisat, tar bilder av isen i høy oppløsning gjennom både skyer og mørke. Det er spesielt nyttig i områder med mye dårlig vær og lange perioder med vintermørke som Arktis.

ESAs satellitt CryoSat ble skutt opp i april 2010. CryoSat måler tykkelsen av isen i Arktis. Når vi har målinger av CryoSat over flere år, vil de vise nøyaktig hvordan tykkelsen og volumet av isen i Arktis endrer seg over tid.

-Vi har ennå ikke lange tidsserier fra CryoSat, men dataene til nå, samt målinger fra land, til havs og av sonder under vann, viser at også isens tykkelse og volum har blitt mindre siden 2007, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

ESAs satellitt SMOS måler vannmengden i de øverste lagene av hav og jordsmonn. Målinger fra SMOS vil supplere informasjonen om tykkelsen av isdekket i Arktis fra CryoSat.

Satellitter gir viktige data om jordas klima

Data fra satellitter gir verdifull informasjon om alle sider ved dagens klimaendringer. Målinger over lang tid gir uvurderlige data om hvordan jordas klima forandrer seg over tid og øker vår forståelse av jordas tilstand.

ESAs Klimaendringsinitiativ bruker data fra de siste tre tiår fra ESAs og medlemslandenes satellitter. Kombinert med nye data vil disse dataene gi verifisert informasjon om flere ulike klimavariable, som utbredelsen og tykkelsen til havisen i Arktis.

Det internasjonale samarbeidsprogrammet for jordobservasjon, GMES (Global Monitoring for Environment and Security) holder øye med isen i Arktis via Polar View-prosjektet.

For mer informasjon, se menyen til høyre.

Du kan se Nansensenterets daglige kurver over isen i Arktis her: http://arctic-roos.org/observations/satellite-data/sea-ice/ice-area-and-extent-in-arctic