Ville sprute vann ut i ionosfæren

Studentforsøket heter Nordic Ionospheric Sounding Rocket Seeding Experiment, forkortet til NISSE.

NISSE skulle sprute 19 kilo vann ut i atmosfæren på 95 kilometers høyde. Denne delen av atmosfæren kalles for ionosfæren og er full av elektrisk ladde partikler.

Vannet fra NISSE ville danne en sky av iskrystaller og vanndamp. Det ville trekke til seg frie elektroner og danne et område fritt for ladete partikler i ionosfæren.

Dette hullet i ionosfæren skulle måles av EISCAT-radarene i Tromsø, Kiruna og Sodankylä (i Finnland). Disse tre radarene brukes til å studere ionosfæren og nordlyset.

Internasjonalt studentsamarbeid

Det var Vidar Hølland ved Universitet i Bergen som hadde ideen til forsøket. Han inviterte Gard Mellemstrand ved NTNU i Trondheim og Timo Pitkänen ved Universitet i Oulu i Finnland til å være med på prosjektet.

Litt senere ble sveitsiske Gisela Baumann også med. Den gang jobbet hun med observasjoner av ionosfæren ved det finske meteorologiske instituttet og studerte ved Universitetet i Helsinki. I dag er hun ansatt i København.

Hølland og Mellemstrand konstruerte selve instrumentet. Pitkänen er spesialist på ionosfæren og har brukt EISCAT-radarene tidligere. Dermed tok han seg av radardelen av eksperimentet.

Raketten godt synlig

I forrige uke var alt endelig klart for oppskyting. Da gikk NISSE til værs ombord på den sjette studentraketten til ESA, Rexus 6. Det skjedde i Kiruna i Nord-Sverige.

Under forsøket klarte EISCAT-radaren i Tromsø å detektere Rexus 6. Men de foreløpige resultatene fra NISSE viser at vannet ikke kom i kontakt med ionosfæren fordi systemet som skulle spraye vannet ut sviktet.

- Rexus 6-raketten var godt synlig i EISCAT-radaren, så den delen av forsøket fungerte bra, sier Timo Pitkänen. – Men dette er jo rakettforskning, og noen ganger oppstår skuffelser.

Han mener likevel at Rexus-programmet har vært svært givende og angrer ikke på at han ble med.

- Betinget suksess er en del av romforskningen, sier Pitkänen. Det å forstå hva som gikk galt er en utfordring i seg selv.

Spraydysene sviktet

- Flere ting kan være årsaken til svikten, sier Hølland. – Det er mulig at isoleringen inne i raketten forskjøv seg og blokkert spraydysene.

Mekanismen som skulle sette dysene i gang kan ha feilet, eller bryteren som forsynte spraydysene med elektrisitet kan ha vært ustabil.

Rexus 6 hadde også med seg et annet studenteksperiment, AGADE. Det studerte jordas magnetfelt og hvordan magnetfeltet kan brukes til å bestemme banen og høyden til raketter.

Dataene fra dette forsøket er ikke klare ennå, men det virker som om AGADE fungerte bra under oppskytingen.

”Insektet” Itikka

Det andre nordiske eksperimentet som ble skutt opp med Rexus i år, er Itikka. Navnet er finsk og betyr insekt.

Instrumentet er laget av rakettklubben Castor ved Teknologiuniversitetet i Tampere. Det bygger på et instrumentdesign som har blitt skutt opp tidligere.

Itikka gikk til værs med studentraketten Rexus 5. Forsøket målte både høyden og bevegelsestregheten (inertia) til raketten.

 

Bevegelsestreghet

Målinger av bevegelsestregheten til en rakett er viktige for å kunne styre og justere høyden til raketten. Formålet med Itikka er å kunne gjøre dette ved hjelp av mindre og billigere instrumenter.

Studentene som står bak Itikka er Petri Rokka, Eero Alkkiomäki, Matti Hautala, Mikko Hirvonen, Tero Huttunen, Ossi Mäkinen, Ilpo Suominen, Anssi Toivonen, alle ved Teknologiuniversitetet i Tampere.

Mikko Suominen og Tommi Berg fra rakettklubben Castor er også med på forsøket.

Perfekt oppskyting

Rexus 5 nådde opp i 88 kilometers høyde. Studentene bak Itikka ble glade for å se at instrumentet sendte data tilbake til jorda som det skulle.

- Det gikk helt perfekt, og det er fantastisk at Itikka nå er skutt opp, sa de unge rakettforskerne.

To instrumenter til ble skutt opp med Rexus 5. Det ene forsøket, CarPa fra Tyskland, målte nanometersmå røykpartikler fra meteorider i den øvre mesosfæren.

Det andre forsøket var Vip-Bip fra Katalonias polytekniske universitet i Barcelona. Dette instrumentet målte egenskapene til flytende væske og gass i lav tyngdekraft.

REXUS

REXUS (Rocket-borne EXperiments for University Students) tar hvert år med seg spesielt utvalgte studentforsøk opp i atmosfæren.

Programmet har som mål å gi studenter praktisk erfaring med romforsøk og arbeid med romprosjekter. Det dekker design av eksperimenter, bygging av instrumenter, rapportering av fremgang og til slutt, forberedelsene til oppskyting.

Studentene i årets REXUS-forsøk har jobbet med instrumentene sine i et helt år. Så fikk de være med på de aller siste forberedelsene og selve oppskytingen på rakettbasen i Kiruna i Nord-Sverige.

Programmet omfatter også studentforsøk med ballong, BEXUS. Disse forsøkene blir utført i Kiruna samtidig som REXUS går av stabelen.

REXUS- og BEXUS-programmene er et samarbeid mellom blant andre ESA, den tyske romorganisasjonen DRL og den svenske Rymdstyrelsen.