|
|
ESA feirer Jul i rommet for andre gang: Huygens tar fatt på siste etappe til Titan 
Medieaktiviteter ESA PR 63-2004. Ett år etter at Mars Express kom frem til Mars, har banemekanikkens mektige lover nok en gang valgt Julen for å markere en viktig ESA-milepæl langt ute verdensrommet. I en avstand av 1,25 milliarder km fra Jorden og etter en 7-års reise gjennom solsystemet, skal ESAs Huygensinstrumentkapsel snart frigjøre seg fra orbitalfartøyet Cassini og gå inn i en ballistisk bane mot Titan, Saturns største og mest hemmelighetsfulle måne. Sonden kommer til å fare inn i Titan-atmosfæren 14 januarog blir det første menneskeskapte objektet som på nært hold skal utforske dette unike miljøet, der man tror at den kjemiske sammensetningen ligner miljøet på Jorden like før liv oppstod for 3,8 milliarder år siden.
Titan ble første gang passert på lang avstand 2–3 juli 2004. Informasjon om Titans atmosfære ble samlet inn og senere bekreftet da Cassini-Huygins 26. oktober 2004 for første gang passerte månen på så kort avstand som 1174 km. Informasjonen ble brukt til å vurdere innflyvningsforholdene for Huygens-sonden. Cassini-Huygens skal for andre gang passere nær Titan 13. desember, i en høyde av 1200 km, noe som skal gi ytterligere informasjon om forholdene som Huygens vil møte.
Etter separasjonen vil Huygens bevege seg bort fra Cassini med en hastighet av 35 cm per sekund, og instrumentkapselen vil rotere syv ganger rundt sin egen akse per minutt for stabilitetens skyld. Huygens kommer ikke til å kommunisere med Cassini før den har trengt inn i Titans atmosfære og utløst hovedfallskjermen. 28. desember vil Cassini forlate kollisjonskursen for å gjenoppta oppdraget og gjøre seg klar til å motta informasjon fra HuygensInformasjonen vil bli lagret og overført til Jorden senere. Huygens vil være i dvale til noen få timer før ankomsten til Titan 14. januar. Inntrengningen i atmosfæren skal foregå klokken 11.15 norsk tid. Huygens' ferd ned gjennom atmosfæren er beregnet å ta ca. to timer og 15 minutter. Sonden vil hele tiden overføre informasjon til Cassini, som deretter vil videreformidle informasjonen tilbake til Jorden senere på ettermiddagen. Huygens er konstruert som en atmosfæresonde, ikke et landingsfartøy. Hvis den likevel overlever landingen, er den i stand til å overføre tilleggsinformasjon i inntil to timer før forbindelsen med Cassini blir brutt. Direkte radiosignaler fra Huygens vil nå frem til Jorden etter 67 minutter med lysets hastighet. Radiokommunikasjonseksperter har laget et eksperiment der de har koblet sammen et nettverk av radioteleskoper rundt Stillehavet for å forsøke å fange opp svake signaler fra Huygens. Hvis dette lykkes, vil kan de første signalene bli registrert ca. klokken 11.30 norsk tid. ESA eier Huygens, og styring skjer fra ESAs kontrollsenter i Darmstadt i Tyskland. Cassini-orbitalfartøyet er utviklet og bygget ved NASAs Jet Propulsion Laboratory (JPL) i Pasadena i California. NASAs Deep Space Network, som også administreres av JPL, vil sørge for kommunikasjonsstøtte via Cassini og videreformidle informasjonen til ESAs kontrollsenter i Darmstadt for videre behandling. Den italienske romorganisasjonen har levert den avanserte antennen på Cassini, en stor del av radiosystemet og flere av de vitenskapelige instrumentene. Nyttelasten på Huygens er levert av ulike grupper, blant annet fra CNES, DLR, ASI og PPARC i Europa og fra NASA i USA.
Du finner mer informasjon på engelsk om mediearrangementer på: http://www.esa.int/export/esaCP/Pr_63_2004_p_EN.html
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
