Europa åpner et vindu mot et heftig Univers

Integral ble skutt opp med en Proton-rakett 17. oktober klokken 06.41 norsk tid
17 oktober 2002

ESA PR 66-2002. I dag skjøt European Space Agency opp et nytt observatorium konstruert for å revolusjonere den delen av astrofysikken som søker å avdekke hemmeligheten bak de mest energirike – og derfor de mest voldsomme – fenomenene i Universet. Dette skjer 20 år etter slutten på ESA´s COS-B operasjoner, som resulterte i et fullstendig kart over himmelen i bølgelengden for høyenergi-gammastråler.

Innenfor rammen av ESA´s samarbeid med Russland ble en russisk Proton bærerakett valgt til å plassere Integral (International Gamma-Ray Astrophysics Laboratory) i bane. Raketten startet fra Bajkonur i Kasakhstan klokken 10.41 lokal tid (06.41 norsk tid). Etter bruk av øvre trinn havnet Integral i den planlagte 72-timers ellipsebanen med et laveste punkt i bare 10 000 km og et høyeste i 153 000 km fra jordoverflaten, eller nesten halvparten av strekningen ut til Månen. Styrt av ESA´s ESOC operasjonssenter i Darmstadt, Tyskland, skal satellitten nå gjennomgå en to måneders prøveperiode som for det første skal bekrefte at instrumentene om bord virker, deretter at innsamlede data er av god kvalitet.

Integral launch
Integral skal forsøke å avsløre hemmeligheten bak de mest voldsomme hendelsene i Universet

Tidlig på morgenen den 17. oktober var en rekke spesielt interesserte mennesker samlet i Norsk Romsenters lokaler på Skøyen i Oslo for å følge med i den direkte overførte fjernsynssendingen fra oppskytningen. Her var blant annet representanter fra Seksjonen for romfysikk ved Fysisk Institutt, Universitetet i Bergen, som hadde arbeidet med viktige deler av gammastråle-teleskopet IBIS, og fra Kongsberg Defence & Aerospace, som har produsert elektronikkpanelene i delene. Dessuten forskere fra Institutt for Astrofysikk ved Universitetet i Oslo og utsendte fra mediene. Spenningen er bestandig stor ved oppskytninger, men denne gang var det kanskje litt ekstra nerve i bildet fordi en mislykket oppskytning med en annen russisk bærerakett 15. oktober hadde minnet om at man fremdeles ikke kan ta noe for gitt. Heldigvis gikk alt bra med Proton-raketten, og jubelen kunne slippes løs.

Integral er utviklet ved Italias Alenia Spazio med bistand fra over 30 selskaper i Europa. Satellitten, med en høyde på 5 m og en masse på 4 tonn, har to hovedinstrumenter: SPI spektrometeret og IBIS gammateleskopet. Til å supplere hovedinstrumentene medfører Integral også et dansk røntgenstråle-kamera med to detektorer og et spansk CCD kamera som opererer i det synlige bølgelengdeområdet.

Integral launch
Integral vil først og fremst studere himmellegemer med uvanlig stor tetthet

Ved å kombinere data samlet av disse fire instrumentene vil det for første gang bli mulig å foreta samtidige observasjoner av høyenergi-fenomener fra synlig lys til gammastråler. Alle rådata samlet av Integral vil bli sendt direkte til bakken via ESA-stasjonen i Redu, Belgia, eller stasjonen drevet av NASA – en annen partner i programmet – ved Goldstone i California. Rådata skal samles ved ESOC for prosessering og fordeling til de vitenskapelige miljøene via ISDC (Integral Scientific Data Centre) ved Versoix i Sveits.

Integral vil operere i en bane der satellitten mesteparten av tiden er utenfor Van Allen strålingsbeltene, som kan hemme observasjonen av kosmiske gammastråler. Fra denne banen skal himmellegemer med stor tetthet observeres, himmellegemer som nøytronstjerner og sorte hull – alle kilder for høyenergi-stråling. IBIS vil sørge for detaljerte bilder av kildene, mens SPI skal foreta den første dyptgående analyse av gammastrålingen. Observasjonene bør gjøre astrofysikerne i stand til å bekrefte tilstedeværelsen av enorme sorte hull i sentrum av galaksene – med start i Melkeveien.

Andre områder av interesse for det europeiske gammastråle-observatoriet omfatter hendelser med sjeldent kraftige energiutbrudd, slik som nova og supernova-eksplosjoner. Hendelsene kan utforskes med presisjon takket være gammastrålingen avgitt av radioaktive isotoper. Integral vil også gi mulighet for observasjon av gammaglimt, disse fremdeles ganske uforklarlige eksplosjonene i ytterkanten av Universet. Og nå kan man altså for første gang studere dem samtidig i store deler av det elektromagnetiske spektrum.

Integral er middelklasse-oppdrag nummer to i Horizon 2000 programmet. Det følger etter Huygens-instrumentkapselen, der bestemmelsesstedet er Saturn-månen Titan. Nummer tre blir Planck-observatoriet, som fra 2007 skal studere bakgrunnsstøyen i Universet. Integral-oppdraget er beregnet å vare i minst to år.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.