Ministermøte om Europas fremtid i rommet

Rområdet ble ledet av Frankrikes minister for høyere utdanning og forskning, Valérie Pécresse, for EUs konkurranseråd, sammen med Maria Van Der Hoeven, Nederlands finansminister og nåværende leder for ESAs ministerråd.

Günter Verheugen, visepresident i Europakommisjonen og kommissær for næringsliv og industri, og Jean-Jacques Dordain, generaldirektør for ESA, var også til stede.

Fremgang de siste 16 månedene

- Rområdet bifaller fremgangen i implementeringen av den europeiske rompolitikken som har funnet sted de siste 16 månedene, og har identifisert nye områder for dette, sa Maria Van Der Hoeven. – Det er svært viktig at vi fortsetter fremgangen.

- Europa må sikre leveringen av flaggskipene for satellittbruk; Galileo- og Kopernikusprogrammet. Rådet har utarbeidet kravene for en fremgangsplan for implementering av Kopernikus.

- Den vil inkludere finansiering, mekanismer for vedlikehold under operasjonstiden, en tilnærming av hvordan systemet og alle dets deler skal styres politisk, samt en komplett plan for styring av dataene. Vi vil så se på nye prioriteringer etter behov.

- Europa har nå et stabilt grunnlag for sine romaktiviteter, et fundament som står på tre bein, nemlig den europeiske romorganisasjonen, den europeiske unionen og deres respektive medlemsland.Dette vil bli styrket ikke bare med dagens møte, men også gjennom ESAs ministerråd i Haag 25.-26. november 2008, sa Van Der Hoeven.

Galileo og Kopernikus

Rområdet kom frem til en resolusjon som setter søkelyset på den signifikante fremgangen i de to første prioriteingsområdene og flaggskipene for den europeiske rompolitikken, nemlig Galileo og Kopernikus (**).

Rområdet ser nødvendigheten av en plan som kan finansiere driften av Kopernikus, og støtter forslaget fra Europakommisjonen om å starte en ny forberedende handling i de foreløpige budsjettene for 2009.

For forsknings- og utviklingsfasen av programmet, bifaller rådet ESAs generaldirektør sin plan om å foreslå en avtale for det andre segmentet i romdelen av Kopernicus til minstrene for medlemslandene under møtet i Haag i november.

Avtalen vil gjøre det mulig å fullføre utviklingen av de første Sentinel-satellittene som er planlagt.

Miljøovervåking

Når det gjelder de horisontale, tverrfaglige og tverrpolitiske sidene ved den europeiske rompolitikken, ser rområdet at det er nødvendig å fortsette å fremme internasjonalt samarbeid på områder som utforskningen av solsystemet, jordas miljø og bærekraftig utvikling.

Resolusjonen tar også opp behovet for å styrke de eksisterende mekanismene for koordinering av europeisk ekspertise og investering i rommet, samt sette opp mekanismer for å forbedre synergien mellom sivile og militære romprogrammer, og samtidig respektere de spesifikke kravene for begge sektorer, inkludert styring og finansiering.

Rområdsmøtet ønsker også å utvide fokuset og etablere nye prioritetsområder for Europas rompolitikk. Fire nye områder for prioritering har blitt utarbeidet: rommet og klimaendringer, bruk av rommet for Lisboa-strategien, rom og sikkerhet, og utforsking av rommet.

Rområdet var spesielt positivt til ESA og Eumetsats felles forslag om et innovativt program for den tredje generasjonen av Meteosat-satellitter. Programforslaget vil også bidra til Kopernikus og til overvåking av miljøet og de globale klimaendringene.

Sikkerhet

Rområdet mener at romaktiviteter, som et område for forskning og utvikling av høyteknologi, og den økonomiske benyttelsen av dette, vil bidra til å oppnå målene i Lisboa-avtalen og bidra til å oppfylle Europas økonomiske, utdanningsrelaterte, sosiale og miljømessige ambisjoner og forventinger.

Utviklingen av tjenester som sømløst sammenfatter satellittsystemer for navigasjon, observasjon og kommunikasjon, og kombinerer dem med et bakkenettverk, må oppmuntres og akselereres.

Når det gjelder rommet og sikkerhet, peker rområdet spesielt på behovet for å definere måter å forbedre koordineringen mellom sivile og militære programmer gjennom en strukturert dialog mellom de ulike europeiske institusjonene, inkludert ESA.

ESAs generaldirektør vil foreslå et program som skal legge grunnlaget for en utvikling av overvåking og kontroll av Europas infrastruktur i rommet, samt romsøppel, på ministermøtet i november.

Solsystemet og liv utenfor jorda

Etter ESAs suksess med Columbus og ATV på den internasjonale romstasjonen, bekrefter rområdet at Europa nå er forberedt på å spille en betydelig rolle i det internasjonale samarbeidet om utforskingen av solsystemet og kravene til liv utenfor jorda.

Rådet er enig i Europakommisjonen forslag om å arrangere en politisk konferanse for å åpne en offentlig debatt om hvilken rolle Europa bør spille i den fremtidige utforskingen av rommet.

Fornyet momentum

- Europas minstre har fornyet momentumet bak den europeisk rompolitikken. EU-kommisjonen og ESA har forpliktet seg til å levere flaggskipprogrammene Galileo og GMES, nå kjent som Kopernikus, som vil bli sentrale for den økonomiske og miljømessige helsen for Europa og hele verden, sa ESAs generaldirektør Jean-Jacques Dordain da det femte rområdet nærmet seg slutten.

- Utover disse førsteprioritetene, har ministrene også gitt oss en klar orientering om deres videre prioriteter. Det er spesielt signifikant at de har uttrykt et sterkt ønske om at ESA skal være involvert i dialogen om rommet og sikkerhet, og at kommisjonen ønsker å fokusere på en politisk debatt om Europas rolle i den videre utforskingen av rommet, avsluttet Dordain.

Merknader

(*) Rområdet er et fellesmøte mellom Europarådet og ESAs minsterråd, som definert i rammeverkavtalen mellom EU og ESA i mai 2004. Rområdets første møte fant sted i november 2004, og ble etterfulgt av to møter i 2005 og et i 2007, da den europeiske rompolitikken kom i stand.

Den europeiske rompolitikken ble utarbeidet i fellesskap mellom EU-kommisjonen og ESAs generaldirektør og satt i verk i mai 2007. Planen beskriver de strategiske retningslinjene for Europas fremtidige aktiviteter i rommet. Den skal styrke Europas strategiske tilnærming til rommet og øke samarbeidet mellom EU, ESA og deres medlemsland. Avtalen støttes av det europeiske romprogrammet som et verktøy for å planlegge og sammenfatte alle Europas større romaktiviteter.

(**) ESAs rolle i Galileo-programmet er å utarbeide og fremstille et globalt navigasjonssystem bestående av 30 dedikerte satellitter og et bakkesystem med hovedkontroll i Europa og stasjoner over hele verden. Systemet skal stå ferdig i 2013.

Innenfor Kopernikus-programmet, tidligere kalt GMES (Global Monitoring for Environment and Security), skal ESA utarbeide og fremstille programmets romkomponent; Sentinel-satellittene, og deres bakkestasjoner. ESA skal også koordinere datatilgangen til Sentinel-satellittene og andre satellitter som tilhører medlemslandene, samt Eumetsats satellitter.

For mer informasjon:

Franco Bonacina Talsmann og leder for ESAs Mediakontor Kommunikasjons- og kunnskapsavdelingen Tlf: + 33 1 5369 7299 E-post: media @ esa.int