Europa når Månen

Et omfattende og vellykket program med utprøving av ny teknologi ble gjennomført under ferden mot Månen, mens sonden ble klargjort for de vitenskapelige undersøkelsene som skal utføres i tiden som kommer. Disse teknologiløsningene skal bane vei for fremtidige interplanetariske oppdrag.

15. november klokken 18.48 norsk tid nådde SMART-1 det punktet i kretsløpet rundt Månen som hittil har vært nærmest måneoverflaten (perilun-punktet) i en høyde av ca. 5000 kilometer.Bare noen timer tidligere, klokken 06.24 norsk tid, ble det solelektriske fremdriftssystemet (ion-motoren) i SMART-1 startet opp, og er nå i gang med å presisjonsmanøvrere satellitten inn i en stabil bane rundt Månen.

Under denne avgjørende fasen skal motoren være i nesten kontinuerlig drift i fire dager, og deretter vil den bli avfyrt i kortere perioder slik at SMART-1 kan nå sin endelige bane gjennom stadig lavere kretsløp rundt Månen. Omkring midten av januar vil SMART-1 befinne seg i en bane som varierer i høyde mellom 300 kilometer (over Månens sydpol) og 3000 kilometer (over Månens nordpol), og de vitenskapelige observasjonene kan begynne.

Hovedformålet med første del av SMART-1oppdraget, som ble fullført med ankomsten til Månen, var å demonstrere ny romteknologi. I særlig grad ble det solelektriske fremdriftssystemet utprøvd under en lang, «spiralformet» ferd på over 84 millioner kilometer til Månen. Denne avstanden kan sammenlignes med et interplanetarisk oppdrag, og for første gang har et elektrisk drevet romfartøy benyttet gravitasjonshjelp-metoden. Det vellykkede resultatet av dette testprosjektet vil få stor betydning for bruk av ion-motorer ved fremtidige interplanetariske oppdrag.

SMART-1 har demonstrert nye teknikker som senere kan benyttes på automatisk styrte romfartøyer. Under OBAN-eksperimentet ble navigasjonsprogramvare utprøvd på bakkedatamaskiner for å bestemme den nøyaktige posisjonen og hastigheten til romfartøyet på grunnlag av bilder av himmellegemer tatt av AMIE-kameraet på SMART-1. Under romferder i fremtiden kan teknikken som ble demonstrert av OBAN brukes av romfartøyer for å bestemme hvor de befinner seg og hvor fort de beveger seg, og behovet for støtte fra bakkepersonell vil kunne begrenses.

SMART-1 prøvde også ut kommunikasjonsteknologi langt ute i verdensrommet gjennom KaTE- og RSIS-eksperimentene. Her ble benyttet svært høye radiofrekvenser sammenlignet med tradisjonelle frekvensområder. I fremtiden vil denne overføringsteknikken gjøre det mulig å overføre stadig større mengder vitenskapelig informasjon fra romfartøyer. Gjennom Laser Link-eksperimentet ble muligheten av å rette en laserstråle fra Jorden mot et romfartøy langt ute i rommet for kommunikasjonsformål utforsket.

På overfarten, som forberedelse til forskningsfasen i bane rundt Månen, gjennomførte SMART-1 innledende prøver av fire miniatyrinstrumenter: AMIE-kameraet, som allerede har tatt bilder av Jorden, Månen og to totale måneformørkelser, røntgeninstrumentene D-CIXS- og XSM samt det infrarøde spektrometeret SIR.

SMART-1 har gjennomført til sammen 332 kretsløp rundt Jorden. Motoren ble startet 289 ganger under ferden med en driftstid på totalt 3700 timer. Kun 59 kg xenon-drivstoff er brukt (av 82 kg). Motoren har virket svært bra, og fartøyet har nådd frem til Månen to måneder tidligere enn forventet.

Fordi ekstra drivstoff er tilgjengelig, har konstruktørene også kunnet plassere SMART-1 i en betydelig lavere bane rundt Månen. Den lave høyden over måneoverflaten vil være enda gunstigere for de vitenskapelige observasjonene som skal påbegynnes i januar. Dersom forskningsoppdraget blir utvidet, vil overskuddsdrivstoffet også bli brukt til å bringe fartøyet tilbake til en stabil bane i juni, etter seks måneders drift.

For mer informasjon, kontakt:

ESA Media Relations Division
Telefon: +33(0)1.53.69.7155
Faks: +33(0)1.53.69.7690