Oljesølet i Mexicogulfen katastrofal for tunfisk

Oljeutslippet i mai
3 november 2010

Oljesølet i Mexicogulfen i sommer kunne ikke kommet på et verre tidspunkt for tunfisken som gyter i området. Satellittdata viser hvilke gyteområder som ble mest berørt.

Den blåfinnete tunfisken er en av verdens største fisker. Den kan bli like stor som en bil, og er en av de aller mest ettertraktete matfiskene på kloden.

Fisken kommer til Mexicogulfen i januar og gyter der i store antall i april og mai. Det skjer hovedsakelig i to områder nordvest og nordøst i gulfen.

Men på grunn av eksplosjonen på riggen Deepwater Horizon 20. april, lekket det i år ut 10 millioner liter råolje hver dag nær gyteområdene.

The commercially valuable fish spawn in surface waters, with females releasing eggs and males following behind to fertilise them. The presence of surface oil could harm eggs, larvae and even adults. With the western Atlantic tuna population's spawning stock declining by 82% over the last 30 years, it is imperative they spawn without disturbance.

Within the Gulf, there are two spawning hotspots: one in the northwest and one in the northeast, which overlapped the spill area.

In an effort to safeguard their spawning grounds, the Ocean Foundation – a non-profit organisation involved in protecting ocean environments and species – needed to know which habitats throughout the northeastern part of the Gulf had been the most affected.

Sterkt redusert bestand

Impact of oil spill on tuna spawning habitats
Oljesølet i gyteområdene

Det var en katastrofe for den vestatlantiske blåfinnete tunfisken som er igjen. Bestanden har nemlig blitt redusert med hele 82 prosent i løpet av de siste 30 år.

Tunfisken gyter i vannlag nær overflaten. Der gir hunnen fra seg eggene sine, med hanner hakk i hæl for å befrukte dem.

Etter klekking begynner de bittesmå tunfisklarvene å lete etter plankton nær overflaten. Dermed kan olje på havoverflaten skade både egg, fiskelarver og voksen fisk.

Effekten på gyteområdene

Affected shoreline
Kystområdene som ble berørt

Den ideelle organisasjonen Ocean Foundation, som arbeider med å beskytte havet og dets arter, ønsket å vite hvilke områder i den nordlige Mexicogulfen som var berørt av oljeutslippet. Organisasjonen håpet å kunne beskytte noen av tunfiskens gyteplasser i området. Dermed trengte de nøyaktige data på utstrekningen av oljesølet og områdene som tunfisken bruker for å gyte. Radardata fra ESAs store jordobservasjonssatellitt Envisat, og andre europeiske og internasjonale satellitter, ble brukt for å danne ukentlige kart over sted, form og størrelse på oljesølet. For å simulere tunfiskens gyteplasser og larveutvikling brukte forskerne data fra elektronisk merket tunfisk og en havmodell basert på havtemperaturer, havnivå målt av Envisat og NASAs satellitt Jason, og data av havfarge fra Envisat og NASAs satellitt Aqua. Fargen på havet indikerer plankton, som tunfisk og andre organismer lever av.

Redusert med 20 prosent

Ved å legge sammen satellittkartene over oljesølet og kartene over gyteområdene var det mulig å se hvor og når de overlappet mellom 20. april og 29. august 2010.

Siden oljesølet overlappet med det mest brukte gyteområdet i slutten av sesongen, regnet forskerne ut effekten av oljen på tunfisklarvene og ikke de voksne fiskene.

Resultatene viser at oljekatastrofen antakelig har redusert antallet nyklekkete tunfisk med mer enn 20 prosent. Men satellittkartene viser også at gyteområdet i vest nok ikke er berørt av oljeutslippet.

”Denne analysen vil heve vår forståelse av effekten av slike oljekatastrofer til et nytt nivå og hjelpe til med å utvikle sterke anbefalinger for tiltak,” sier David Guggenheim ved Ocean Foundation.

I tillegg representerer fremgangsmåten i analysen et oppdatert verktøy som vil hjelpe forskere og beslutningstakere ved liknende miljøkatastrofer i fremtiden.

Satellittdata for beskyttelse av naturområder

Da oljelekkasjen på Deepwater Horizon endelig ble stoppet 15. juli hadde rundt 750 millioner tonn råolje sprutet ut i Mexicogulfen.

Jordobservasjonssatellitter har spilt en vital rolle for å forstå rekkevidden av denne katastrofen. Kun dager etter eksplosjonen begynte satellitter å holde øye med situasjonen og sende inn data i sanntid til institusjonene som arbeidet med å beskytte områdene langs kysten.

Nå hjelper satellittene forskerne med å svare på de største spørsmålene om virkningene av oljeutslippet. Kart basert på data fra ESAs satellitter dokumenterer effekten på de berørte naturområdene, samt den sjeldne havskilpaddens klekkesteder.

Beskyttelsen av naturområder og habitater var fokuset på FNs 10. konferanse om biodiversitet (UN Convention on Biological Diversity's 10th Conference of the Parties, COP 10) i Nagoya i Japan tidligere i oktober. ESA deltok på konferansen med stand og arrangement.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.